Colossal Head

Dette er ikke et ulv-ulv-rop, men dønn ærlig: Los Lobos har stupt inn i Tom Waits-arrangementland og kommer ut med en superskakk sørstatsblues med sinnssykt driv. Overraskende bra.

Det er nå fire år siden gjengen kom med siste studioalbum «Kiko», og hva har ikke skjedd med bandet. Nok en gang makter Steve Berlin, David Hidalgo, Conrad Lozano, Cesar Rojas, Louie Peres, Pete Thomasa og Victor Bisetti å sprenge seg ny mark innenfor den til tider trøtte bluesen. Flere av kuttene er som å deise innom en bar, der Tom Waits holder helvete, og her og der finner vi små doser skeiv Canned Heat. Men Los Lobos har beholdt sin egenart og er ekstremt dyktige til å kjøre en melodi fra A til Z med en rytmisk trykk-koker under panseret.

Et solid album med visse transportetapper, men hør for eksempel sydende «Mas y Mas», «Everybody Loves A Train», «Life Is Good» og «Colossal Head» og kom i toppform.