FORUTSETTER LOKALER: «Ikke bare maleren Munch, men også samleren Stenersen har donert kunstverk til hovedstaden, som forutsetter utstillingslokaler», skriver Jan Erik Vold. Bildet av Rolf Stenersen er tatt i 1977. Foto: NTB Scanpix
FORUTSETTER LOKALER: «Ikke bare maleren Munch, men også samleren Stenersen har donert kunstverk til hovedstaden, som forutsetter utstillingslokaler», skriver Jan Erik Vold. Bildet av Rolf Stenersen er tatt i 1977. Foto: NTB ScanpixVis mer

Columbi egg for Munch-konflikten

I debatten om Lambda er Rolf Stenersen blitt glemt. Men det finnes en løsning til fordel for alle.

Dagbladets Geir Ramnefjell har rett når han i sin avis forleden hevdet at striden om nytt Munch-museum handler ikke om å ha rett men å få rett. Når byrådet nå vraker alle andre alternativer enn Lamdba i Bjørvika, er fornuften, sakkunnskapen og troverdigheten forlatt.

Søknaden om støtte fra staten hviler på et byggeprosjekt som er forkastet av bystyrets flertall, samtidig som vi vet at Tøyen-planene aldri er blitt vurdert ut fra de store fordeler denne løsning kunne gi. Kulturministeren svarer at bare søknad med demokratisk forankring kan behandles. At museet skal nedbemannes med 22 prosent, der kunstsakkyndige blir sagt opp mens ledelsen blir sittende, forsterker inntrykket at i Oslo kommune er det ikke omsorg for Edvard Munchs kunst som rår.

Underfinansiering av Munch-museet har pågått lenge. I 1994, da det regnet gjennom museumsbyggets tak, ble nødvendige 57 millioner til oppussing innskaffet fra Japan, firma Idemitsu. Daværende Munch-direktør Alf Bøe beklaget (St. Hallvard 2/2010) at han måtte bruke det meste av sin arbeidskraft til å gå ut og lete etter den finansstøtte Oslo kommune ikke ville yte.

Det Alf Bøe brant for var et hovedstadens kulturområde rundt Munch-museet, som ville romme de naturhistoriske museer, botanisk hage, samt parkområdene med Tøyenparken, Ola Narr, Tøyenbadet - det største friområde i indre Oslo ved siden av Slottsparken. Alf Bøes vyer er ytterligere aktualisert ved den planskisse som foreligger til nybygd Munch-museum på Tøyen, hvilket frigjør eksisterende museumsbygg, som kunne bli det nye Stenersen-museum. Oslo kommune eier de aktuelle tomtearealer. Penger vil bli spart i forhold til bygging på Lambda-tomta.

Ingen ansvarlig har sett at denne løsningen er et Columbi egg. For ikke bare maleren Munch men også samleren Stenersen har donert kunstverk til hovedstaden, som forutsetter utstillingslokaler. I Rolf Stenersens tilfelle skjedde donasjonen for trekvart århundre siden, mot at kommunen «innen tre år skaffer samlingen et passende lokale».

Henie Onstad Senteret påtok seg å bygge et Stenersen-museum gratis på 1990-tallet, men ble avvist av hovedstaden, som i stedet lot sine tomme kontorlokaler i Konserthusbygget huse denne enestående samlingen av moderne norsk billedkunst.

De første skissene til Lamdba-bygget bar tittelen Stenersen-Munch-museet, med tanke på å samlokalisere den ene samling med den andre. Seinere ble Stenersen-navnet fjernet, men hans samling skulle likevel plasseres i Lambda, som på grunn av omfattende trappe- og heisekonstruksjoner vil få begrenset utstillingsplass. Hvorfor da belemre den med den veldige Stenersen-samlingen?

Vi vet at Rolf Stenersen var imot å bli innlemmet i et «Munch-museum» - noe han betonet i brev til kommunen høsten 1938/våren 1939: «Det er derfor litt uheldig at planen er påstemplet 'Munch-samlingen' ... da det jo aldeles ikke er et 'Munch-museum'».

Rolf Stenersen (1898-1978) var forfatter og kunstsamler, finansmann og aksjemekler. Han skrev modernistisk prosa og skuespill, ga ut bøker om økonomi og kunst. I høst kom en illustrert nyutgave av hans bok «Edvard Munch: Nærbilde av et geni», som også peker på den rolle Stenersen spilte som Munchs hjelper og rådgiver fra 1920-tallet av. Samt at Munch ble den unge aksjemeklerens veileder i kunstens rike: «Kjøp det ingen andre kjøper. Kjøp det du selv liker.»

Stenersens satsing på tidens nye norske malere som Winge og Strømme, Ekeland og Fjell var til stor økonomisk hjelp for den unge kunstnergarde før krigen, i et land der surrealisme, eksperimentering, nyorientering hadde ublide kår. Hans samling av det tjuende århundres norske kunst, som etter donasjonen i 1936 er supplert med nyere verk, er tenkt som en selvstendig enhet.

1940 og trange vilkår etter 1945 gjorde at Stenersen lenge fant seg i at et «passende lokale» ikke kom på plass. I mange år lånte han ut grafiske arbeider av Munch til studentbyen på Sogn, som ble åpnet i 1952. Men da bilder på veggene begynte å forsvinne, måtte Munch tas ned og magasineres, i likhet med Stenersens øvrige donasjon.

Selv langt ut på 1960-tallet viste kommunen liten evne til å huse og framvise denne samlingen. Da forsto man i Bergen at hovedstaden ikke var beredt på å etterkomme noe museumskrav. Et initiativ fra Arild Haaland førte til at Stenersens utenlandske samling - med Picasso og Klee, Käthe Kollwitz og Asger Jorn - i 1971 ble solgt for en tiendedel av markedsverdi, mot Bergen bys løfte om å reise et museumsbygg, som ble åpnet i 1978, et halvår før Stenersens død. Paul Klee & co. ville rimeligvis ha tilfalt Stenersens hjemby, om Oslo hadde oppfylt forpliktelsen knyttet til giverens norske samling.

Forfatter Jan Erik Vold. Foto: Ulla Montan.
Forfatter Jan Erik Vold. Foto: Ulla Montan. Vis mer

Stenersens etterkommere forsøkte nå i høst å få kommunen til å fristille den norske gavedonasjonen, etter 77 år med misligholdelse. Vi merker oss at dette atter en gang er blitt avvist.

52 Oslo-forfattere har protestert mot innlemmelsen og anonymiseringen av Stenersen-samlingen i det nye Munch-bygget (Dagbladet 17. juni 2011). Hvorfor forfattere? Fordi Stenersen var forfatter. Hvorfor Oslo? Fordi Stenersen var deres bysbarn.

Forfatterforeningens advokat prøvde i månedsvis å få til et møte med kulturbyråden, men ble avvist. Det finnes en forpliktelse knyttet til Stenersens donasjon, som har juridiske implikasjoner kommunen velger å ignorere.

Å hevde, som mange gjør, at Tøyen ikke ligger sentralt i byen, er kontrafaktisk. Tre minutter tar T-banen fra Oslo S til Tøyen. Å gå fra Oslo S til Paulsenkaia, der Lambda skulle ligge, tar ti minutter.

På denne kaia fins ikke parkeringsplass for busslass på busslass med turister på flyktig Oslo-besøk. De stipulerte 500 000 besøkende pr. år er ren ønsketenkning. På Tøyen-området, som Alf Bøe så for seg som hovedstadens kulturpark Øst, er det flust med parkeringsplass.

Kommunens behandling av Rolf Stenersen er lurvete. Slik forsøket på å trumfe gjennom det nedstemte Lambda-prosjektet er lurvete. Et nytt museum på Tøyen, med Stenersen-samlingen i det gamle Munch-bygget, løser alle problemer på en anstendig, gjennomførbar og økonomisk gunstig måte. Endelig kan vi få både Stenersen og Munch i hus!

Følg oss på Twitter