SOM EN VINNER: Jeremy Corbyn feirer sitt livs triumf. Foto: NTB / Scanpix
SOM EN VINNER: Jeremy Corbyn feirer sitt livs triumf. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Valget i Storbritannia:

Comeback-bestefaren

Han var avskrevet og latterliggjort. Men han sto også fram som ekte - som en ekte sosialist. Jeremy Corbyn fant en nerve ingen andre fant i det britiske valget.

Kommentar

Torsdag, på valgdagen, ble Jeremy Corbyn (68) smurt ut over førstesida på Storbritannias største avis, The Sun. Han var plassert i ei søppelkasse dandert med fiskebein og annet søppel, med tittelen Cor-bin, et ordspill på bin, som betyr bøtte eller kasse. Men i natt kom Jeremy Corbyn ut av både søppelkassa og skyggenes dal for å skinne. Hvem skulle ha trodd?

Med støtte fra 40 prosent av velgerne, og med 261 representanter i det britiske underhuset, er Corbyn plutselig Det britiske arbeiderpartiets ubestridte leder. Hvem skulle trodd det etter at tre av fire parlamentsmedlemmer gikk inn for å fjerne som partileder gjennom noe som liknet et kupp for bare et år siden?

I stedet blir Corbyn nå en mektig leder av en mektig opposisjon. Han har vist at han er i stand til å mobilisere velgere. Med det som var en valgvind av unge velgere i ryggen kan han nå lede en aggressiv opposisjon mot et konservativt parti som er styrtet ut i det som trolig blir en opprivende lederstrid, i et regjeringsfellesskap med nord-irske unionister, et parti som driver hestehandel på en måte som får selv det norske Senterpartiet til å se ut som noviser.

Mot alle odds ble outsideren Jeremy Corbyn til nesten alles overraskelse valgt til Labour-leder i 2015. Han var den radikale einstøingen som ikke hadde beveget seg politisk siden han ble valgt inn i parlamentet i 1983, mens den radikale marxisten Michael Foot ennå var partileder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har blitt kritisert for å ville ta partiet tilbake til fortida. Men kanskje har han med sine krav om re-nasjonalisering av deler av næringslivet, gratis utdanning, og husbygging for de unge, heller tatt partiet tilbake til røttene. Til de røttene som kunne kommuniserte med den britiske arbeiderklassen, og som ikke kledde seg i andres klær, slik venstresida i partiet beskyldte Tony Blair for, i både den økonomiske politikken og i utenrikspolitikken.

Corbyns politikk er langt på vei et oppgjør med tanken om at markedet skal styre all økonomisk politikk, og i hvert fall et oppgjør med innstrammingspolitikken, som har vært de britiske konservatives mantra siden Margareth Thatchers tid på 1980-tallet.

Det som har overrasket mest er at Corbyn til tross for tabloid-pressens demonisering, og statsminister Theresa Mays forsøk på å latterliggjøre ham, har framstått som en som klarte å mobilisere nye velgergrupper. Det er de unge, mange av dem har aldri stemt før, som ble mobilisert ved dette valget. Akkurat som Bernie Sanders i fjor i USA snakket direkte til unge velgere om deres utfordringer, gjør Corbyn det samme.

Enkle krav om at vanlige mennesker må kunne leve av lønna si, og at det er samfunnets oppgave å investere i skole, utdanning, helse, og framtida for de unge, har mobilisert de unge, som - akkurat som i USA - ved det siste valget viste at de foraktet den evig snakkende politiker-klassen. Corbyns valgkamp var et rop om et annerledes Storbritannia, som vil gjøre slutt på urettferdighetene som blant annet markedet skaper. Og Corbyn høstet ved dette valget flere stemmer for Labour enn noen siden Blair gjorde ved brakvalget i 1997, da Labour gjorde sitt beste valg noen sinne.

Sosialdemokratiet er - med unntak for Norge - i krise i hele den vestlige verden. Har outsideren Corbyn funnet en oppskrift for å revitalisere sosialdemokratiet, ved å ta det tilbake til røttene? Svaret er ikke så opplagt som det var før gårsdagens valg.