GLAD OKTOBERPOET: Trond Lundemo, her avbildet med Bergen i bakgrunnen fra oppgangen til Ulriken ved Montana på Landås. Foto: PRIVAT
GLAD OKTOBERPOET: Trond Lundemo, her avbildet med Bergen i bakgrunnen fra oppgangen til Ulriken ved Montana på Landås. Foto: PRIVATVis mer

Comeback som månedens poet, 170 kg i benkpress

— Herregud, så glad jeg ble, sier Trond.

(Dagbladet): — Herregud, så glad jeg ble. Hjertelig takk.

Det svarer Trond Lundemo på at han har blitt kåret til månedens poet. Han har gjennom årenes løp vært framme i finalen en drøss med ganger, kanskje så mange som 15, derfor overrasker det juryen at det er fem år siden han sist var månedens poet.

— Den gang fortalte du at du var alenepappa for en 13-åring og at du nettopp hadde gjenopptatt treninga etter en veldig aktiv idrettsfortid. Kan du fortelle litt om hvordan livet er nå?

­ — Jeg bor fortsatt alene med min sønn som er blitt 18 år og går siste året på videregående. Begge driver vi med idrett, han er blant annet norgesmester av året i kickboksing. Selv slenger jeg med på noen stevner i benkpress-løfting, og i år klarte jeg mitt store mål: elitemerkekravet, på 170 kg uansett alder.

Lang modning
Trond er også en ivrig leser:

— Leiligheten vår fylles av bøker og jeg leser like mye som før, antagelig over 50 romaner i året samt diktsamlinger og annet.

Forrige gang listet han opp Torvund, Falkeid, Sverdrup, Børli, Lunden, Hamsun, Dostojevskij, Kafka, Nietzsche og Bjørneboe som noen av sine favoritter, med Roy Jacobsens «Hoggerne» og Finn Alnæs' «Koloss» om to prosahøydepunkter.

— Noen som har hatt betydning for deg siden sist?

— Ja, siden sist du intervjuet meg har jo Karl Ove Knausgård dundret inn i det litterære landskapet med sine glimrende bøker. Først leste jeg Ute av verden og ble fanget, nå er jeg straks ferdig med siste bind av Min kamp. Det er så flott å lese når forfattere evner å børste vekk dette som vi aner er under det fordekte i oss, si det rett fram så enkelt at vi blir fulle av aha-er. Jeg har også hatt stort utbytte av å lese Tomas Espedal.

Han har også selv vært på trykk siden sist: i jubileumsboka «Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år» som ble utgitt på Samlaget i fjor.

— Jeg vil gjerne høre litt mer om vinnerdiktet ditt, «Å lufte vettet»! 

— Jeg vet vel ikke helt hvordan diktet ble til, det er en stund siden det ble skrevet, men først nå falt det på plass. Det er slik det er med mange av mine dikt, jeg er nok en treging — tekstene mine trenger ofte lang modning. Men det er klart at tittelen og linjen «Vi har kranglet» blir vesentlige, først i det fysiske som ved løpeturen skaper kjemiske prosesser som kjennes godt, så åpenbarer naturen seg og noe magisk skjer der gjennom bladverket: og dikt-jeget blir åpen for å se det som er fint og slik da løftes en bort fra det som gjør vondt.

Gir nærhet
— Du er så konkret, med benevnelsen av Våttåberget, noe som blir en styrke ved diktet: Et fjell jeg aldri har hørt om, blir likevel noe jeg ser for meg. Hva har du tenkt om å være så spesifikk?

­—
Gården som jeg kommer fra i Verdal, og som jeg drev i nesten ti år har et berg på eiendommen som heter Våttån eller Våttåhaugen, derfor ble det der diktet stoppet meg på denne turen så tingene kunne åpne seg. Jeg liker å være spesifikk med steder og synes det gir en nærhet og en troverdighet jeg selv liker å lese hos andre. Det å gå ut og bort for å kunne nærme seg igjen, finne en glenne i (henne) å slå seg ned på. En åpning. Noe sånt?

— Du har sagt at naturen er viktig for deg, og her blander du sammen det personlige, mellommenneskelige, med bilder fra naturen, som til slutt smelter sammen i bildet «en glenne i deg / å slå meg ned på». Kan du si mer om denne sammenblandingen?

— Ja, naturen er viktig for meg, oppvokst som jeg er på øverste gård mot skog og berg. Med den bakgrunnen er det naturlig å blande menneskesinnets mange sider og mellommenneskelige relasjoner med bilder fra naturens mangfold.

KAMMERSUKSESS: — Det varmer meg veldig av at Diktkammerets brukere og Helge Torvund oppnår anerkjennelse utenfor kammeret, sier Trond Lundemo. Han trekker særlig fram diktlærerens suksess med diktsamlingen Alabama? som er trykket opp i tre opplag og utgitt som e-bok, og som antas å være Norges mest bereiste diktsamling. Foto fra bloggen Alabama? reiser: http://alabamareiser.tumblr.com
KAMMERSUKSESS: — Det varmer meg veldig av at Diktkammerets brukere og Helge Torvund oppnår anerkjennelse utenfor kammeret, sier Trond Lundemo. Han trekker særlig fram diktlærerens suksess med diktsamlingen Alabama? som er trykket opp i tre opplag og utgitt som e-bok, og som antas å være Norges mest bereiste diktsamling. Foto fra bloggen Alabama? reiser: http://alabamareiser.tumblr.com Vis mer

— Siden 2007 har også klimaendringer blitt en mye mer omtalt sak. Har dette påvirket deg?

— Ja, jeg har skrevet mange dikt med tanke på de så aktuelle endringene i naturen, og har postet en del av de diktene samlet under arbeidstittelen «I vær I grunn».

Suksess
Trond har deltatt i Diktkammeret i ni av de drøyt elleve årene forumet har eksistert.

Han skriver at det varmer ham veldig av at Diktkammerets brukere og Helge Torvund oppnår anerkjennelse utenfor kammeret:

— Jeg tenker på alle de som har fått utgitt bøker på seriøse forlag og kanskje aller mest tenker jeg på Diktlærerens siste boksuksess (Torvunds diktsamling Alabama? har kommet i tre opplag, journ. anm. — se også Alabama? reiser) og at Terje Tørrisplass' flotte debutbok fikk en så fin mottagelse. Det er stort å følge med på, sier han.

Selv har Trond Lundemo koblet tanken på forlag helt ut i lengre tid:

— Men jeg vet jo hvor jeg skal koble til, så kanskje ser jeg over hva jeg har av tekster snart igjen!

Les juryens kommentar:

Eventyr av lys og vekst
Å ta ei fast frase, eit uttrykk me stadig nyttar utan å tenkje så mykje over det, og lage eit dikt som får dette til å stå fram på ein annan måte,  er eit godt grep, som kan utvide vår oppfatning av språket. Her er det uttrykket «å lufta vitet» som får seg ein omgang i den poetiske vaskemaskinen. «Vi» har krangla, og forenkla kan me seie at det to vit står mot kvarandre. Ofte er det slik at når me kranglar så er det tilsynelatande meiningar som er ulike, men det som skapar krangelen er eigentleg det emosjonelle, måten me taklar usemje og korleis me kjenner oss truga, krenka og såra av at andre sit «vit» er ulikt vårt eige.
 
Då kan me kjenna ein trong til «å lufta vitet» vårt. Men i og med at det ikkje eigentleg er vitet som skapar krangelen, skal det noko anna til, endringar på andre plan og nivå, for å gjera noko med situasjonen. Og dette diktet skildrar ei slik endring. I eit nærast naivistisk poetisk språk får diktet fram denne endringa gjennom ein konkret skildra løpetur. Diktet plasserer løpeturen geografisk konkret med eit stadnamn; Våttåberget, og gir oss klåre bilete av djupe traktorspor med hundekjeks og gras. Men så kjem det eit ord som representerer eit skifte; «portal» — løparen går gjennom ein portal og atmosfæren endrar seg. Ordet «mosenakker» personifiserer brått naturen, og etter at lyset har vorte silt magisk i grønt over skogsvegen, byrjar brått dikt-eget å tru på «alle eventyr med skog». Mange lesarar vil oppleve høg grad av gjenkjenning  her. Det skjer noko når ein passerer slike portalar, portar og opningar i naturen som skapar eit slags eventyr av lys og vekst kring oss. Kanskje får me lettare kontakt med noko som bind oss alle saman, som skapar mindre avstand og lagar mindre grunnlag for krangel om uviktige ting. Naturens eventyrlege opningar og grønsilte lys kan snu noko i oss, og dei siste to linjene i dette diktet har ein merkverdig og nærast magisk dobbelmeining. For me merker at ordet «deg» både tyder den «deg» som «jeg» krangla med, men er òg utvida til tyda naturen, skogen, staden der «jeg» er. Og «jeg» ser etter ei opning, ein kvil. Og der, der kjenner me, at noko nytt kan starta.  

For juryen,
Helge Torvund

DIKT I DAGBLADET: Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbys Dikt.no, et skriveverksted der det er åpent for flere sjangere.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker i tilknytning ti kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave for Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)