Conor Oberst And The Mystic Valley Band

(Wichita/Tuba)

No homo! CD: Det må ha vært gode dager. En genierklært Conor Oberst i sentrum, fem menn stirrer hengivent på han. «Conor, det er så kult at vi i The Mystic Valley Band får være med deg på andre plata på under ett år! Da du kalte deg Bright Eyes fikk du sjukt mange fans, og folk sa du var Den Nye Dylan og greier!». En flau Conor: «Æsj, jeg kan ikke hamre ut visdomsord over kassegitaren hele tida. Jeg er ikke HOMO, heller! Den amerikanske countryrocken ligger hjertet mitt nærmest – og bluegrass! Nå vil jeg synge om ørner og damer!». «Men du er fortsatt rimelig bibelsk-metaforisk, og det fungerer godt. Slik som på forrige utgivelse som jo var superbra!». «Nå rødmer jeg igjen. Gutta, har dere noen sanger på lur?» «Hva? Skal vi få synge? Så gemt av deg!». Øl åpnes med tennene, pizza spises fra kartongen. «Men Conor, nå har vi 16 sanger, og vi lager ikke like fine sanger som deg…». «Pytt, alt skal med. Jeg gjør som jeg selv vil, og nå skal jeg treffe fedrene med velspilt, ordinær rock! Det fine med å være et geni er jo at selv driten min står til en svak firer».