Corado

Debut verdt oppmerksomhet.

CD: Hvor ofte hører du norske indiepopskiver med ordet «fuck» (altså verbet) i seg? Ikke så ofte nei. Hva med kompetent vokal? Flere enn tre gode låter? Nå skal det ikke påstås at de to Anders’ene bak bandnavnet (Hole og Bortne, henholdsvis) har gjort noe helt unikt, ei heller noe grensesprengende fantastisk, men de har unngått mange feller andre har falt i, og leverer ei plate som kanskje, men bare kanskje, kan appellere godt utenfor den lille gjengen som kjøper norsk indie. Rettere sagt har de hørt veldig mye på Beirut, og blandet marsjtrommene og blåserne med et mer erkeamerikansk lydbilde, og slengt inn noen overraskende fine, om enn en eller to for mange, pianoballader. Corado er ingen ferskinger musikalsk (Whopper, Kåre João), men de høres litt sånn ut, på en god måte, og med litt mer eventyrlyst kan disse gutta bli noe ganske spennende.