Cornflakes

Låtene på Cornflakes tredje plate mangler både form og liv.

Hva skjedde med Halden-bandet Cornflakes og låtskriver Freddy Holm? Etter to lovende og låtsterke album faller gruppa sammen som et korthus i tredje forsøk.

På debuten i 96 hadde de en pønkpopete sjarm over seg. På «Blink» (98) var de rufsete elementene erstattet av en direkthet i uttrykket som svenskene har tradisjon for, men som her hjemme er sjelden vare. Den egenproduserte «Schizofren», derimot, er blottet for spontaniteten og treffsikkerheten til forgjengerne. Årsaken er nok ambisjonen om å lage noe mer enn kjappe, energiske poplåter, som den skjulte megahiten «Vinner» på «Blink». Resultatet er pretensiøst og oppkonstruert, med låter som mangler både form og liv. Bandets blanding av plattheter og eksperimentelle elementer er milevis unna forløsning. Og når man lager en plate som verken pirrer med sin umiddelbarhet eller utfordrer med såre dybder, er det nok stor fare for at bare venner og kjente vil ønske å ha den i hylla. Og da har vi ikke vært innom tekstene.