Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Corona-viruset og Europa inn i Syria-krigen

Mens en krig mellom Syria og Tyrkia stadig rykker nærmere, bruker president Recep Tayyip Erdogan Europas frykt for økt corona-smitte og ny flyktningstrøm for alt det er verdt.

PÅ MARSJ IGJEN: I går begynte migranter og flyktninger i Tyrkia å bevege seg mot grenseområdene til Hellas og Bulgaria. Dette bildet er fra grensa mellom Edirne og Øst-Trakia i Hellas. Foto: Tolga Bozoglu/EPA/NTB Scanpix
PÅ MARSJ IGJEN: I går begynte migranter og flyktninger i Tyrkia å bevege seg mot grenseområdene til Hellas og Bulgaria. Dette bildet er fra grensa mellom Edirne og Øst-Trakia i Hellas. Foto: Tolga Bozoglu/EPA/NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

NATO avholder krisemøte, russisk diplomati jobber på høygir, Syrias president Bashar Assad forbereder seg på tyrkiske gjengjeldelsesaksjoner og tyrkerne åpner grensene slik at syriske flyktninger skal komme seg videre inn i Europa. I løpet av ett døgn, etter at 33 tyrkiske soldater i går ble drept av syriske bomber i Idlib-provinsen, har situasjonen i dette brennbare området av verden endret seg dramatisk.

En rasende president Erdogan har ikke bare sverget hevn, han setter også sin trussel om en flyktning-exodus ut i livet. Flere hundre migranter og flyktninger i Tyrkia er nå på vei mot den nordvestlige delen av landet til grenseområdene mot Hellas og Bulgaria. Et ukjent antall skal også ha satt kursen mot greske øyer fra det tyrkiske fastlandet.

Alt henger sammen med alt. Det vet også president Erdogan. Europa har, som resten av verden, et hissig coronavirus å hanskes med. Å få en ny flyktningstrøm på toppen av dette, blir sett på som et mareritt i europeiske hovedsteder. Det vil også føre til en økt stigmatisering av disse flyktningene og migrantene – fordi mange vil hevde at de er potensielle smittebærere. Akkurat det er neppe tilfellet i dag. Tyrkia er ett av landene som ennå ikke har rapportert om smittede, og krigsområdet i Nord-Syria er så isolert at det neppe kommer tilfeller der på en stund.

NÅ: Stoltenberg møter pressen Vis mer

President Erdogan har en klar målsetting med å slippe ut en del av de 3,6 millioner flyktningene som oppholder seg i Tyrkia; han ønsker europeisk støtte til krigen i Syria. Foreløpig har EU ligget lavt, slik også USA og president Donald Trump har gjort. Det er heller ikke lett for EU å opptre som et fellesskap i denne saken, og det har ikke minst med krigen i Libya å gjøre. Der støtter Frankrike Hellas, som har tatt parti med den libyske opprørsgeneralen Khalifa Haftar mot den tyrkisk-støttede internasjonalt anerkjente libyske regjeringen i Tripoli. Komplisert, ja, men slik er det altså.

På bakken i det nordvestlige Syria er situasjonen nå fullstendig ute av kontroll. Rundt én million syrere har flyktet fra sine hjem i Idlib-provinsen og deler av den østlige Aleppo-provinsen siden president Assads storoffensiv startet i begynnelsen av desember. Disse menneskene lever nå i et helvete, ikke minst fordi vinteren har vært usedvanlig hard. Det har Vesten brydd seg lite om. En begrenset krig i området kan Europa og USA også leve med. Det er verre hvis situasjonen eskalerer.

Russland som er Assads sterkeste støttespiller, ønsker også et godt forhold til Tyrkia, både av økonomiske, politiske og militærpolitiske grunner. Derfor bedyrer russerne at de ikke hadde noe med gårsdagens angrep mot de tyrkiske soldatene å gjøre. I stedet hevder de at Tyrkia ikke hadde meldt fra om at deres soldater oppholdt seg i dette området, slik de skal ifølge en avtale fra 2018.

Russerne kan i stor grad kontrollere Bashar Assad, det er verre med Recep Tayyip Erdogan. Tyrkias president ønsker å stå fram som den sterke mann. Har han truet med gjengjeldelsesaksjoner, må han også stå ved dette, om ikke en helt ny situasjon oppstår. Av NATO kan han vente seg liten støtte, først og fremst fordi angrepet mot de tyrkiske soldatene skjedde utenfor landets grenser.

I utgangspunktet er Tyrkias deltakelse i krigen i Syria som en intervensjon å regne, sjøl om Erdogan hevder at den syriskkurdiske YPG-militsen er en terrororganisasjon som i samarbeid med den kurdisk-tyrkiske PKK-geriljaen har som mål å angripe Tyrkia. Når det gjelder Ankaras forhold til EU, har imidlertid presidenten langt bedre politiske kort på hånda. I mars 2016 inngikk Tyrkia og det europeiske fellesskapet en avtale der Tyrkia skulle forhindre flyktninger og migranter fra å ta seg videre inn i Europa. Motytelsen var en økonomisk støtte som i utgangspunktet skulle være på 30 milliarder kroner, men som skulle økes etter hvert.

Tyrkia har stort sett fulgt opp sine forpliktelser, men Erdogan mener at han på langt nær har fått godt nok betalt, verken økonomisk eller politisk . Det er også høyst uklart hvor mye Tyrkia vil bli tilgodesett med. I disse dager sliter EU-landene med sitt nye budsjett, der Storbritannia som kjent ikke lenger bidrar.

Og hva gjør så EU-landet Hellas i den situasjonen som er oppstått? 40 000 migranter og asylsøkere befinner seg allerede på de greske øyene, halvparten i og rundt den overfylte og beryktede Moria-leiren på Lesbos. Med økt tilstrømming vil de andre EU-landene bli utsatt for et ytterligere gresk press.

I mellomtida fortsetter corona-viruset sin ferd gjennom Europa.

Hele Norges coronakart