Counting Crows

Kompromissløst.

CD: «You open windows and you wait for someone warm to come inside. And then you freeze to death alone.» Yes sir. Adam Duritz, nittitallets suverene sutrekonge, er tilbake, og for første gang siden 1996 har han det ikke bare vondt, men Adam-Duritz-vondt. Counting Crows har kjempet med nebb og klør for å få gjort dette albumet på sin måte, hvilket i dette tilfellet vil si å begynne plata med seks ordentlige rockelåter (lørdagsnettene) for å så avslutte med åtte myke, roligere folka låter (søndagsmorgenene). Et katastrofalt grep kommersielt sett, og et vellykket ett sånn ellers, men det spørs om ikke denne krangelen om struktur ble så bitter at Duritz & co stengte ørene for noen legitime innvendinger også. Plata hadde hatt godt av litt trimming, og ender dessverre opp tre-fire unødvendige låter for feit for å bli det comebacket det åpenbart er ment å være.

Adam Duritz i Counting Crows. Foto: Scanpix
Adam Duritz i Counting Crows. Foto: Scanpix Vis mer