BILL FRISELL: Godt grep om John Lennons musikk på «All We Are Saying». Her er den amerikanske gitaristen på Kongsberg Jazzfestival i 2006. FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG/DAGBLADET
BILL FRISELL: Godt grep om John Lennons musikk på «All We Are Saying». Her er den amerikanske gitaristen på Kongsberg Jazzfestival i 2006. FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG/DAGBLADETVis mer

Coverlåter med og uten merverdi

Bill Frisell viser nye sider ved John Lennons musikk.

ALBUM: En dyp drone og de dumpe slagene fra noe som høres ut som rørklokker innleder «Canopée», album nummer to fra Christian Wallumrød (preparert piano, harmonium), Xavier Charles (klarinett, munnspill), Ivar Grydeland (el-gitar, banjo, sruti boks) og Ingar Zach (orkesterbasstromme, perkusjon) - kollektivt kjent som Dans les arbres.

FORMULERINGEN «noe som høres ut som» er hentet fram fordi «Canopée», i likhet med kvartettens debutalbum, «Dans les arbres» (2008), byr på en klangreise der enkeltlydene ikke alltid kommer med avsendermerkelapp. Vi som ikke var til stede på de to Oslo-konsertene (2010/11) som ligger til grunn for albumet, og som dermed ikke har visuelle krykker å støtte oss på, må dermed gjette på om det er Wallumrøds harmonium eller Grydelands sruti boks, eller kanskje franske Xavier Charles' munnspill vi hører.

DANS LES ARBRES: Original klangreise på sterkt andrealbum.
DANS LES ARBRES: Original klangreise på sterkt andrealbum. Vis mer

Skjønt, vi ikke.

Vi kan, og det er kanskje det aller beste, nøye oss med å lukke øynene og flyte med på den oftest fredfylte, nesten kontemplative klangseilasen gjennom lydlandskap i stadige skiftende konfigurasjoner, la være å lytte etter eventuelle skjøter mellom det noterte og improviserte og heller forsøke å vidvinkeloppfatte den komplekse, men i aller videste forstand harmoniske helheten som «Canopée» formidler på fullstendig originalt vis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«All We Are Saying»

Bill Frisell

5 1 6
Plateselskap:

Savoy Jazz/spes.import

Se alle anmeldelser

GITARISTEN og sangeren John Pizzarelli tar et uvanlig grep på sin «Double Exposure» der han slår sammen pop- og jazzlåter, innledningsvis ved å la teksten og melodilinja på The Beatles´«I Feel Fine» løpe over et blåserarrangement tatt fra Lee Morgans «The Sidewinder».

The Allman Brothers' «In Memory of Elizabeth Reed» får følge med temaer fra Wes Montgomerys «Four On Six», James Taylors «Traffic Jam» kommer i Lambert, Hendricks and Ross-tapning med Joe Hendersons «The Kicker» som reisefølge, Tom Waits' «Drunk On The Moon» blir fulgt til sengs av Billy Strayhorns «Lush Life» osv osv.

JOHN PIZZARELLI: Motstandsløse melodiparinger.
JOHN PIZZARELLI: Motstandsløse melodiparinger. Vis mer

Hvor genial ideen egentlig er, er imidlertid ikke så godt å si, siden versjonene glir velspilte og flate inn i «underholdningsjazz»-sekken» uten å etterlate seg så mye som ei ripe eller et rift på veien. Intet ondt om Pizzarelli som gitarist og sanger, og ikke om de andre medvirkende heller, men følelsen er ikke til å unngå: Alle låtene brenner på lavere bluss enn originalversjonene.

Dermed blir den bærende ideen til et kuriøst påfunn som når alt kommer til alt ikke har så mye for seg.

«All We Are Saying»

Bill Frisell

5 1 6
Plateselskap:

Savoy Jazz/spes.import

Se alle anmeldelser

DET stikk motsatte er tilfelle for Bill Frisells «All We Are Saying...», en inspirert og merverdigivende runde med ni John Lennon-sanger pluss sju signert Lennon/McCartney som plutselig skinner med litt andre farger og mønstre enn de vante.

Frisell har med seg gamle medspillere som Greg Leisz på steel- og akustisk gitar, Jenny Scheinman på fele, Tony Scherr på bass og Kenny Wollesen på trommer, og oppå det stødig swingende og fargeleggende kompet «konverserer» han tett og countrymelodiøst på sitt karakteriske el-gitarvis med Leisz og Scheinman.

BILL FRISELL: Frisell spiller Lennon (og McCartney) som bare han kan.
BILL FRISELL: Frisell spiller Lennon (og McCartney) som bare han kan. Vis mer

Her er ingen endevendende improvisasjoner, Lennons melodiske åre får løpe intakt gjennom bl a «Across the Universe», «Revolution», «Nowhere Man», «Imagine», «Woman» og «Give Peace A Chance».

Den utmines med det vi kan kalle kreativ respekt av fem musikere som nok, i likhet med så mange andre, har The Beatles som en viktig del av lydsporet til sitt liv.

«All We Are Saying»

Bill Frisell

5 1 6
Plateselskap:

Savoy Jazz/spes.import

Se alle anmeldelser