Cowabunga...

Ninjaskilpaddene er tilbake i ny, men kjedeligere drakt.

FILM: 23 år etter at Kevin Eastman og Peter Laird skapte Teenage Mutant Ninja Turtles, opprinnelig en parodi på Frank Millers «Ronin» og Marvels «X-Men», og publiserte sitt første tegneserieblad ved hjelp av lånte penger, er de pizzagale ninjaskilpaddene tilbake for ente gang.

«Turtles»-bølgen tok for alvor av i Norge på begynnelsen av nittitallet med filmen «Teenage Mutant Ninja Turtles». Etter to oppfølgerfilmer, dataspill og diverse påsydde buksemerker ble det relativt stille rundt skilpaddene. Men nå kommer de altså tilbake i storsatset data-animert versjon.

«Teenage Mutant Ninja Turtles» burde utvilsomt gå rett hjem hos energiske tiåringer. Krimbekjempende skilpadder med eminent våpen- og ninja-teknikk som raper høyt i kor, gjør gjerne det. Animeringen er også flott å se på, og minner om den man finner i suksessen «The Incredibles».

Men dessverre er mye av humoren man finner i den originale filmen borte. Historien er også som hentet fra en annen planet, der skilpaddene denne gangen ikke kjemper mot Shredder og hans mutanter, men i stedet noen levende steinmonstre fra verdensrommet.

Det utøves både saltomortaler og ropes cowabunga, men det er stinker også noe halvhjertet og reservespekket av hele prosjektet.