Cowboyenes elleville farvel

FREDRIKSTAD (Dagbladet): - Dette er jo vilt vilt, stønner en svett Magnus Grønneberg og skuer utover sin hysteriske menighet. Om Fredrikstad FK hadde tatt tilbake tronen i norsk fotball, hadde det ikke vært villere enn når bysbarna i CC Cowboys tar farvel med plankebyen.

Akkurat nå er CC Cowboys størst i rock nä'roll-Norge. I alle fall i avdelingen for oppløst, men ikke nedlagt. Samlealbumet «Ekko» selger i bøtter og spann mens avskjedsturneen er en hektisk, kokende og utsolgt affære av de helt skjeldne. Og ingen steder

sørger de mer over cowboyenes død enn hjemme i Fredrikstad.

-Jeg har bodd i Oslo i 10 år. Det eneste jeg har hatt å skryte av fra Fredrikstad er CC Cowboys. Nå har jeg ingenting å skryte av lenger, sier Lars Reiten, en av 400 fans som gikk bananas til de siste dagers cowboyer lørdag kveld.

Overfalt av fans

et lå i lufta tidlig. Avskjedskonserten med Cowboys på Røde Mølle kom til å bli en helt spesiell opplevelse. Billettene ble revet bort to uker på forhånd, alt annet enn hverdagskost i by uten særlig konsertkultur.

Og det lå definitivt i lufta noen timer før konsertstart da Magnus Grønneberg og co snublet ut av lokalet etter endt soundcheck. En hel liten horde av unggutter kastet seg over bandet og begynte å skrike på CC-klassikeren «Død manns blues». Popstjerner

nå. Magnus svarte med en litt forlegen mine.

-«Død manns blues» er definitivt en gutteting, kommenterte han nøkternt og flyktet inn i en ventende bil.

Lite sentimentalt

I det hele tatt var det svært tydelig at Magnus, trommis Agne Sæther, bassist Håvard Eidsaune og gitarist Kjetil Melkersen tok gravølet i hjembyen langt mindre alvorlig enn fansen.

-Dette er ikke sentimentalt, bare hektisk og og morsomt, påpekte Magnus i garderoben rett før konsertstart. Han er mentalt ferdig med Cowboys-perioden, og har slik sett en viss avstand til at bandet hans plutselig er like populært som i glansperioden på

begynnelsen av 90-tallet. Det er bare D.D.E. som har solgt flere plater enn CC Cowboys blant norske artister i 1998.

Fortidas dop

vordan er det å være like populær nesten 10 år etter «Harry»?

En journalist fra lokalavisa Demokraten ankom backstage-området. Spørsmålene kom tett som hagl , men svarene var det verre med. Joda, det er jo moro at folk liker oss. Nei, vi gjør det ikke for penga. Comeback? Tja-.

Deretter tok Magnus på seg sine slitne baskettballsko, puttet en røyk i munnviken og slengte på seg gitaren. Han var klar nå, klar for en siste rock n'roll-kveld med gjengen. I hjembyen. Med alle de gamle låtene. Eller som han selv sa det:

-Mange av låtene våre er blitt «evergreens» i mange miljøer. Nå er det tid for å dope seg fortida.

Og dermed ruslet de inn på scena. Til en vegg av jubel og sydende stemninger.

Galskap, rett og slett

D.D.E. i Selbu, turnhåpning med Spice Girls, Prodigy på Rockefeller eller Porno For Pyros på Roskilde. Men jeg har vel knapt nok opplevd maken til den intense galskapen som fant sted da CC Cowboys brølte ut sin hese klassiker «Harry» på Røde Mølle.

Det er vilt, det er vakkert og det er sabla vått. Når hele lokalet hopper og spretter og synger som i sin siste time på «Barnehjemmet Johnny Johnny», er stemningen til kokepunktet entusiastisk. Men ikke nok med det: folk hojer som besatte også mellom

låtene. Gamle fotballsanger blir glatt omskrevet til CC Cowboys-supportersanger. Om det synger på siste verset for både CC Cowboys og det siste tiårets norsk på norsk-bølge, er dette de sprekeste krampetrekninger man kan tenke seg. Bandet svarer på

publikumsresponsen med å gjøre en konsert det oser av.

Omvendt Famtomet

Magnus Grønneberg har gått inn på scena som en vanlig, litt kommunegrå 31-åring. Han går av scenen som en hyllet rock näroll-helt. Det er som en omvendt Fantomet/Mr. Walker historie: Noen ganger går herr Grønneberg opp på scenen og blir rockestjerne.

Men ikke nå lenger.

-Folk lurer jo på om vi ikke angrer på at vi har bestemt oss for å gi oss når vi ser hvor bra det går om dagen. Men nei, det er over nå, fastslo en sliten, men lykkelig Grønneberg etter konserten. Men helt slutt er det jo ikke. Kjell Bækkelund er ikke

alene om å tøye avskjedskonsert-begrepet litt ekstra. Ut september befinner CC Cowboys seg fortsatt blant oss. Men så er det helt slutt. Tror de. Hvis da ikke savnet etter folk, latter og rus blir helt prekært. Det snakkes allerede om en ekstrakonsert i

Fredrikstad-.

<B>BLODSBRØDRE:</B> CC Cowboys har gjort unna sin aller siste konsert i hjembyen. Skjønt, det kan jo alltids bli et comeback på Magnus Grønneberg, Håvard Eidsaune og Agne Sæther.