Craig Armstrong

Bra gjesteliste, men så pompøst at det gjør vondt.

Musikk blir ikke mer pompøst enn dette. Ingen dynamikk, bare lag på lag med massive strykere.

På sitt verste høres «As If To Nothing» ut som Enigma - det fæle new age/synth-prosjektet til Michael Cretu fra tidlig 90-tall - som har havnet på postrockkjøret.

«Snow», med David McAlmont på gjestevokal, er en James Bond-låt fra helvete.

Versjonen av U2s i utgangspunktet nydelige «Stay (Faraway, So Close!)», med Bono på vokal, er bare unødvendig. Mogwai har tuklet med «Miracle» uten at de har reddet låta fra å bli en svulstig worldmusic-klisjé.

Heldigvis finnes det ett bra spor her: Lemonheads' Evan Dando synger behagelig og flott på fine «Wake Up In New York», og sørger for nødvendig oksygentilførsel på ei plate som hele veien truer med å kvele deg.