GENIFORKLART: Vijay Iyer er av mange utnevnt til «den nye store jazzpianisten». Kanskje litt i tidligste laget, men god er han, som her i Kongsberg kirke. FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG/DAGBLADET
GENIFORKLART: Vijay Iyer er av mange utnevnt til «den nye store jazzpianisten». Kanskje litt i tidligste laget, men god er han, som her i Kongsberg kirke. FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG/DAGBLADETVis mer

Crescendo i kirka

Vijay Iyer Trio - en ny dialekt i jazzen.

KONSERT: KONGSBERG (Dagbladet): Benkeradene var glissent besatt, men tonetettheten desto høyere i Kongsberg Kirke torsdag ettermiddag da jazzfestivalen presenterte sitt mest spennende jazznavn for året, amerikanske Vijay Iyer Trio.

Særegen
Pianist Iyer (41), født og oppvokst i USA med tamilsk/indiske foreldre, har en særegen spillestil med ekko av så vel Andrew Hill og Thelonious Monks «kantet» melodispill som av de insisterende akkordhamringene til The Bad Plus' Ethan Iverson i seg.

Kontrabassist Stephan Crump og trommeslager Marcus Gilmore er heller ikke noe typisk amerikansk pianotriokomp der de går lojalt, men pågående og ekspressivt inn i Iyers stakkato-og-crescendo-univers.

Sammen låter de tre mer som starten på en ny jazzdialekt enn som videreføringen av en gammel og velkjent.

Samspilt
Det var en åpenbart tett samspilt trio som spilte seg gjennom mye av repertoaret fra sitt nyeste album «Accelerando».

Stort sett var det crescendoversjoner av alt fra fra Michael Jackson-hit'en «Human Nature» via Herbie Nichols' «Wildflower» og Henry Threadgill's «Little Pocket Sized Demons» til Iyer-originaler som ble servert med stor tilstedeværelse og henvendelseskraft fra gulvet under prekestolen.

Om den teknisk glitrende pianisten Iyer i framtida bare kunne framstå som litt mindre akademisk og litt mer blå og «skitten» i improvisasjonene, kan han fort vekk komme til å leve opp til alle de geniforklaringene som nå vederfares ham i amerikanske jazzkretser.