Crowe i storslag

Russell Crowe slår fast at han er skuespiller i verdensklasse i portrettet av bokseren Braddock.

FILM: Ron Howards «Cinderella Man» er laget på den tradisjonelle sportsfilm-lesten: Fattig mann slår seg opp og vinner mot alle odds. Men filmen har et par trekk som skiller den fra dusinvaren. Det første er Russell Crowe. Det andre er boksescener egnet til å slå knockout på alle tidligere boksefilmer.Verken «Raging Bull», «Million Dollar Baby» eller «Rocky»-filmene har kampscener med samme rå og tette realisme som her. Det er så man må holde hendene for ansiktet når blod, tenner og nesebein spruter fra lerretet. Selv om man vet utfallet av kampene, er de ulidelig spennende likevel.

Depresjonstida

Filmen handler om en virkelig person, tungvektsbokseren James J. Braddock som ble kalt Cinderella Man av den kjente New York-reporteren Damon Runyon. Det dreier seg faktisk om en Askepott-historie.Når Braddock (Russell Crowe) blir introdusert i filmen i 1928 kalles han Bulldoggen fra Bergen (i New Jersey) og er en stjerne på boksefirmamentet. Lykken snur med krakket på Wall Street året etter. Braddock mister alle sine investeringer, brekker høyrearmen, mister bokselisensen og må forsørge kone (Renée Zellweger) og tre barn som løsarbeider på kaiene.En ikke uvesentlig del av filmen handler om depresjonstidas fortvilte fattigdom, om køene av arbeidsledige som slåss om tilfeldig arbeid, om strøm og gass som stenges på grunn av ubetalte regninger, om unger som blir syke av kulde og underernæring. Filmens kanskje sterkeste scene er når Braddock med lua i hånda må gå på fornedrende tiggerferd blant sine tidligere promotorer og sponsorer med høy sigarføring.

Uutholdelig spenning

Det som kunne blitt ei tåredryppende skillingsvise reddes av Russell Crowe og Paul Giamatti, som spiller Braddocks hurtigsnakkende manager. Braddock-figuren er gjennomført edel, nesten for god til å være sann, men Crowe makter å gi ham akkurat den lille dosen av humor som gjør skikkelsen troverdig. På pressekonferansen foran kampen mot verdensmesteren i tungvekt, Max Baer, blir han spurt om hva som driver ham. Melk, er svaret. Han vil ikke se ungene sulte igjen.Tittelmatchen mot Baer (Craig Bierko) lar oss aldri glemme at boksing ikke akkurat er ballett. Braer har forårsaket to dødsfall i ringen. Han framstilles som en uspiselig blanding av verdensvant 30-tallsplayboy i pelskrage og hensynsløs drapsmaskin. Utfallet av kampen er kjent for alle boksehistorisk interesserte, men spenningen er nesten uutholdelig.