Cruel Britannia

IKKE BARE Norge jubilerer. 28.06 viste NRKs Dagsrevyen vakre bilder fra Portsmouth: Myriader av krigsskip seiler inn i horisonten som Turner eller Constable neppe kunne malt bedre. Anledning: At det snart er to hundre år siden Lord Nelson banket Napoleon ved Trafalgar. Program: Flåteparade, simulert sjøslag og fyrverkeri. Mens kameraet fanger inn Camilla Parker Bowles som må holde på hatten, får vi vite at Nelsons seier banet vei for Storbritannias marine verdensherredømme. Innslaget avsluttes med et intervju med en oppblåst admiral som glisende sier at den britiske flåten alltid har vunnet, at han var sikker på at den skulle vinne under Falklandskrigen også. Som om det var snakk om en slags sportsmatch.

DET BRITISKE imperium, der «solen aldri gikk ned», dekket cirka en fjerdedel av jordens overflate og hadde under seg en tilsvarende stor del av jordens befolkning. Kanskje det hadde vært en idé å fortelle seerne at historien om Imperiet var alt annet enn en solskinnshistorie. Inntil Oxford-professoren Niall Ferguson publiserte Empire: The Rise and Demise of the British World Order» i 2003, har det vært en trend i historiefaget å fokusere på de negative konsekvensene av britenes herredømme. Fergusons restaurerende historiefortelling går ut på at alternativene til britenes verdensmakt tross alt ville vært verre. Dessuten hevder han at Storbritannia fremmet markedsøkonomi og demokrati, positive verdier, som har lagt fundamentet for verden av i dag, en slags leibnizsk «beste mulig av alle verdener». Kan hende det. Men da må det også nevnes at «anglobaliseringen» førte med seg, i stikkordsform: vold, rasisme, opiumskrigen, undertrykking av koloniale undersåtter i Afrika, Midtøsten og Asia. Og dessuten: sementeringen av et globalt system som på uheldig vis har lagdelt verden og lever videre i USAs imperialisme (i sin bok av året, «Who are We?», hevder Samuel Huntington at «Anglo-Protestant Culture» utgjør kjernen i amerikanernes identitet).

I ET slikt post-imperialistisk lys er det interessant å se Blairs skammelige støtte av Bush i Irak-krigen, som den senere tids forslag om gjeldslette for afrikanske land ikke kan pynte på.Neste gang den britiske flåten leker krig, hadde det vært hyggelig med mindre historieløshet fra NRK og admiralen med det for øvrig, i vår sammenheng, uheldige navnet West.