Historikere og statsvitere kommer til å strides like mye etter Fidel Castros død som mens han var i live. Var det USA som gjennom en uklok og imperialistisk politikk overfor Cuba, presset Fidel Castro til å søke hjelp hos Sovjetsamveldet og den kommunistiske leiren? Eller var Castro allerede før revolusjonen fast bestemt på å innføre et - vi må si et slags - kommunistisk regime på Cuba?

Historien kan aldri rulles tilbake, like lite som den kan gjentas, så det vil vi aldri få vite sikkert. Men det gikk som det gikk.

Fidel - fornavnet betyr «Trofast» - har en innfallsrik og ellevill natur, som sammen med det løsslupne og fargerike kubanske samfunnet ikke i det hele tatt virker forenelig med sovjetisk, tungrodd byråkrati og femårsplaner. Så endte heller ikke forsøket på å skape et mønstersamfunn på øya så godt, det gikk fra store håp til håpløst, det endte delvis som en parodi.

Men revolusjonen var ikke uten store sosiale framsteg. De svarte fikk sin verdighet. Helsestell og utdanning var oppnåelig for alle. Men utdannede jurister ville heller kjøre drosje enn stå i rettssalen, lærere ville heler drive små restauranter enn å undervise, byfolk hadde griser på badet og akademikere leide ut kroppene sine på gata eller i hoteller.