KOMMENTARER

Fidel Castro er død

Cuba og Castro, håp og håpløst

Fidel Castro var i hele sitt liv en gerilja-kriger, en gammeldags høvding og en hersker som måtte være litt forsiktig med å være for brutal.

HISTORISK: Et bilde av avdøde Fidel Castro omringet av blomster utenfor Cubas ambassade i Santiago i Chile. Hans innflytelse i Latin-Amerika var stor. Først ved å slutte fred med Cuba har USA kommet på talefot med de andre landene i Latin-Amerika. Foto: AP / NTB Scanpix / Esteban Felix
HISTORISK: Et bilde av avdøde Fidel Castro omringet av blomster utenfor Cubas ambassade i Santiago i Chile. Hans innflytelse i Latin-Amerika var stor. Først ved å slutte fred med Cuba har USA kommet på talefot med de andre landene i Latin-Amerika. Foto: AP / NTB Scanpix / Esteban Felix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Historikere og statsvitere kommer til å strides like mye etter Fidel Castros død som mens han var i live. Var det USA som gjennom en uklok og imperialistisk politikk overfor Cuba, presset Fidel Castro til å søke hjelp hos Sovjetsamveldet og den kommunistiske leiren? Eller var Castro allerede før revolusjonen fast bestemt på å innføre et - vi må si et slags - kommunistisk regime på Cuba?

Historien kan aldri rulles tilbake, like lite som den kan gjentas, så det vil vi aldri få vite sikkert. Men det gikk som det gikk.

Fidel - fornavnet betyr «Trofast» - har en innfallsrik og ellevill natur, som sammen med det løsslupne og fargerike kubanske samfunnet ikke i det hele tatt virker forenelig med sovjetisk, tungrodd byråkrati og femårsplaner. Så endte heller ikke forsøket på å skape et mønstersamfunn på øya så godt, det gikk fra store håp til håpløst, det endte delvis som en parodi.

Men revolusjonen var ikke uten store sosiale framsteg. De svarte fikk sin verdighet. Helsestell og utdanning var oppnåelig for alle. Men utdannede jurister ville heller kjøre drosje enn stå i rettssalen, lærere ville heler drive små restauranter enn å undervise, byfolk hadde griser på badet og akademikere leide ut kroppene sine på gata eller i hoteller.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer