MÅ TA GREP: Regjeringen må skrinlegge forslaget om moms på e-bøker, hevder Lena Hillestad. Illustrasjonsfoto. 
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
MÅ TA GREP: Regjeringen må skrinlegge forslaget om moms på e-bøker, hevder Lena Hillestad. Illustrasjonsfoto. Foto: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

D-dag for norske e-bøker

Hvis regjeringen mener det er viktig å stimulere til leseglede, må den legge forslaget om moms på e-bøker dødt

|||SPØRSMÅLET OM moms på elektronisk kulturindustri tvinger fram spørsmålet om det er finansministeren eller kulturministeren som bestemmer over norsk kulturliv. At en fil som vi kan laste ned med et tastetrykk ikke skal være underlagt de samme reglene for momsfritak som fysiske bøker, er vanskelig å forstå for forbrukerne.

Uklarheten om momsspørsmålet gjør at norske e-bøker lar vente på seg, og Platekompaniet varsler at de vurderer å flagge ut. Forlagene nøler, og leserne er utålmodige. Og mens vi venter, kommer utenlandsk kulturindustri stormende. Hva skal vi med norske e-bøker når vi allerede har lesebrettet Kindle, samt tilgang til enorme mengder utenlandsk litteratur?

DET BØR være unødvendig å argumentere for viktigheten av å støtte norsk kultur. Det innebærer også å gi kunstnere, forfattere og musikere gode kår, i tillegg til å fremme norsk litteratur, musikk og andre kulturuttrykk. Kulturministeren, som burde være norsk kulturlivs fremste støttespiller, viser en nedslående ansvarsfraskrivelse ved å henvise til finansministeren i spørsmålet om moms på digital kulturindustri.

Denne diskusjonen foregår i det nasjonale Leseåret. Det er regjeringen selv som har bestemt at 2010 skal være nasjonalt leseår. Målet er en nasjonal og helhetlig lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i hele landet. Noe av bakgrunnen for Leseåret er at mange voksne sliter med dårlige leseferdigheter, og at disse har en større risiko for å falle utenfor arbeidslivet. Samtidig er voksne med norsk som andrespråk en viktig målgruppe.

DERSOM REGJERINGEN virkelig mener det er viktig å stimulere til leseglede og gode leseferdigheter, må den nå skjære gjennom og legge forslaget om moms på e-bøker dødt. At den argumenterer for at det skal være moms på e-bøker og ikke på vanlige bøker når innholdet er det samme, er vanskelig å forstå. Vi lar oss ikke overbevise om at det må være dyrere å laste ned en fil enn å kjøpe en fysisk bok som krever transport, papir og produksjonskostnader. Lesebrettene gjør mange bøker tilgjengelig samtidig, og de gir stor valgfrihet.

I 2008 la regjeringa fram stortingsmeldinga «Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk». Der foreslår regjeringa en ny, sektorovergripende språkpolitikk for å sikre norsk som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge. Som statens fagorgan med ansvar for å styrke og verne norsk språk, burde Språkrådet nå komme på banen. Ingen må tro at norske lesere vil vente med å kjøpe e-bøker til de finnes på norsk, dessuten vil disse være dyrere enn engelskspråklig litteratur. Vil Språkrådet være like begeistret over de andre nye ordene som kommer inn med utenlandske e-bøker som de ble over det nye ordet askefast? Behandlingen av momsproblematikken i stortinget blir ingen D-dag for e-bøker. Men den kan bli det for norskspråklige e-bøker.

FINANSKOMITEEN argumenterer mot momsfritak fordi de ikke vil miste en sentral inntektskilde. Komiteen indikerer dermed at kulturlivet skal bidra til å finansiere andre samfunnsordninger. Her ser Finanskomiteen helt bort fra at kulturlivet tilfører samfunnet verdier som i seg selv er viktige for velferdsstaten. Det er ingen henvisning til Leseåret, om behov for bedre leseferdigheter i befolkningen, eller til viktigheten av å bevare norsk språk. Her mangler det helhetlig politisk tenkning.

I Stortingsmelding nr 23, som omhandler biblioteksektoren, står det at 2010 skal være et nasjonalt leseår som skal markere starten på en bred og omfattende satsing for et nasjonalt leseløft fram mot 2014. Kulturdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet om gjennomføringa av leseåret.

Spørsmålet er om de ikke heller burde samarbeide med Finansdepartementet.