D-vitamin hjelper mot benskjørhet

I Norge finnes ca. 250 000 benskjøre kvinner. De færreste vet selv om det. På en konferanse i Dublin var det full enighet om at en daglig dose D-vitamin er et enkelt tiltak i forebyggelse av brudd og bedring av livskvalitet.

SAMMEN MED EKSPERTER fra hele Europa har jeg deltatt på en konferanse i Dublin der hensikten var å komme til enighet om betydningen av D-vitamin i forebyggelse og behandling av osteoporose/benskjørhet. I sitt foredrag sa lederen for den irske osteoporoseforeningen, professor O% Brien, at «benskjørhet er en sykdom som, når den fører til brudd, representerer en enorm medisinsk, sosial og økonomisk belastning for ethvert samfunn. Pasienter med osteoporose belegger til enhver tid akuttsenger på landets sykehus.» I Norge er gjennomsnitts liggetid for benbrudd på grunn av benskjørhet 12,7 dager. Det betyr at minst 250 sykehussenger er belagt av en osteoporosepasient til enhver tid. Lårhalsbrudd alene koster årlig 1,3 milliarder kroner i Norge.Brien sa videre at «paradokset er at osteoporose er mulig både å forebygge og behandle. Stilles diagnosen raskere enn i dag, kan vi opprettholde høy livskvalitet for mange eldre kvinner. Gjør vi det ikke, påføres de samme kvinner mye unødig lidelse. Det er nemlig slik at benskjørhet i seg selv ikke er smertefullt. Bruddene derimot påfører kvinnene mye lidelse, endring av kroppsform og smerte.» I Norge finnes det antagelig opp mot 250 000 benskjøre kvinner. De færreste vet selv om det, 50% av dem vil få et osteoporotisk brudd, særlig gjelder dette kvinner over 60 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET VAR i Dublin full enighet om at et enkelt tiltak i forebyggelse av brudd og bedring av livskvalitet er å sørge for at kvinner får en tilstrekkelig daglig dose D-vitamin. Uten denne dosen vil ikke kroppen nyttegjøre seg inntaket av kalsium. Men hva er tilstrekkelig dose? Europeiske og norske helsemyndigheter anbefaler daglig inntak på 7,5 mikrogram for alle mellom 2- 59 år. Hos kvinner over 60 år bør det økes til 10 mikrogram. Norkost har i to omganger (1993-1994/1997) dokumentert at norske kvinners reelle inntak er halvparten av anbefalt dose. Men hvordan får vi i oss nok D-vitamin? To hovedkilder ble beskrevet; via kosten (20%) og via soleksponering (80%). Heri ligger kanskje noe av forklaringen på at norske kvinners inntak av D-vitamin er for lavt. Vi har relativt sett få soldager i året, og matens betydning er relativt lav. I tillegg er det en myte at vi drikker mye tran. Nevnte Norkost-undersøkelser viser dette. Blant annet var det i 1997 kun 46% av kvinner i alderen 60-79 som hadde et daglig inntak av tran. Videre ble det i Dublin understreket at produksjon av D-vitamin i kroppen er svært aldersavhengig. Etter fylte 60 år dannes det langt mindre D-vitamin i huden enn i yngre dager. Det hjelper altså ikke å sole seg for å hindre benskjørhet. D-vitaminet må tilføres via kosttilskudd. Og tro ikke at det bare er å flytte til et område av verden med mange soltimer for yngre kvinner som ønsker å få i seg nok D-vitamin via soling. En ny amerikansk studie viser blant annet at 54,7% av benskjøre kvinner bosatt syd for den 35 breddegraden (på linje med Middelhavet) hadde utilstrekkelig nivå av D-vitamin. Tallene ble nylig bekreftet av en tilsvarende undersøkelse i Europa. Med andre ord; skal benskjøre kvinner få i seg nok D-vitamin til å nyttegjøre seg kalsiuminntaket, må de få det tilført.

DET ER OGSÅ VIKTIG å understreke at D-vitaminet spiller en betydelig rolle for andre kroppsfunksjoner. Tilstrekkelig inntak av D-vitamin har i flere studier vist seg å redusere fallhyppigheten og øke muskelstyrken. Igjen, enkle grep kan spare samfunnet for store utgifter, fordi vi vet at mange osteoporotiske brudd kommer etter fall i hjemmet. Vi fikk i Dublin høre at 30 % av kvinner 5-69 år faller minst en gang per år. Tallet øker til 50 % når de blir eldre enn 80 år. For menn er tallene henholdvis 23% og 30%. I Irland koster fall blant personer over 75 år mer enn 2,5 milliarder kroner i året. Jeg behøver selvfølgelig ikke understreke de samfunnsøkonomiske konsekvenser for Norge når vi vet at vi årlig har 15 000 håndleddsbrudd (hvorav 85% er kvinner) og 9 000 lårhalsbrudd. I tillegg har ca 140000 kvinner over 50 år forandringer i ryggen som kan skyldes sammenfallsbrudd. Selv om ikke alle disse bruddene oppstår fordi kvinnene er benskjøre, vil forebyggelse få helseøkonomiske konsekvenser. Løsningen som kan gi økonomiske besparelser er å sørge for at kvinnene har Tilstrekkelig nivå av D-vitamin i blodet. Det er assosiert med muskelstyrke, fysisk aktivitet og evnen til å gå i trapper hos eldre. Med denne kunnskapen i hånden er vi halvveis i mål. Skal D-vitaminet spille en rolle i behandling av benskjørhet, må også kalsiuminntaket være tilfredsstillende. Hos benskjøre kvinner er anbefalt daglig inntak 1500 mg.

HVIS FASTLEGER gjør jobben, er vi en viktig bidragsyter i det å redusere antall brudd på grunn av benskjørhet. Vi må kartlegge kunnskapsnivå hva gjelder sammenhengen mellom tilstrekkelig inntak av D-vitamin og kalsiumopptak hos våre kvinnlige pasienter over 50. Vi bør sørge for at kvinnene følger våre råd, og at forbruket ligger innenfor de anbefalte rammer. Men gjør vi dette? Mye tyder på at svaret er nei, i hvert fall i Østerrike, Storbritania og Mexico. Her har man i en undersøkelse rekruttert en stor mengde leger og deres pasienter. Først spurte man legene om hva de sa om D-vitamin, i hvilken grad de trodde pasientene hadde forstått budskapet og handlet deretter. Etterpå spurte man de samme pasientene om legens oppfatning faktisk stemte. Uten å gå i detaljer kan jeg si at det var stort sprik mellom legenes oppfatning og de faktiske forhold. Om disse erfaringene kan overføres til norske forhold gjenstår å se. Norske tall fra tilsvarende undersøkelse vil foreligge i løpet av våren. Mitt råd til mine kollegaer etter å ha lyttet til eksperter i to dager, er å gjøre det jeg selv har tenkt å gjøre. For sikkerhets skyld; Sørge for at pasienter med osteoporose får i seg nok D-vitamin. Og hvis det skulle være tvil, konferansen bekreftet det vi allerede vet; det er i praksis umulig å få i seg en skadelig daglig dose med D-vitamin.

AVSLUTNINGSVIS og med fare for å slå inn åpne dører; vi har i dag et svært godt medikamentelt tilbud til benskjøre pasienter. Fyller pasienten kravene i forhold til blåreseptordningen betaler staten store deler av utgiftene. Vi må heller ikke glemme at det kan være kvinner som velger å betale medisinen sin selv, fordi de ikke ønsker å få et brudd først. Vi leger bør gi kvinnene valgmuligheten.