Sommeren 1937 jobbet Aksel Sandemose (1899-1965) i Dagbladet i noen få sommeruker. Han skrev petiter, som vikar for Johan Borgen, alias Mumle Gåsegg, «mens Mumle er i Ytre Mongolia».

Dette står nevnt i en ny bok om Sandemose som er utgitt i Danmark, «Nye forbindelser - peijlinger i Aksel Sandemoses forfatterskab» (Attika Forlag), av poeten og Sandemose-forskeren Steen Andersen.

Et formidabelt verk, som gjennomgår sider ved forfatterskapet som vanligvis ikke blir viet så stor oppmerksomhet; de tilsynelatende bagatellene, de enormt mange småtekstene som virvler i kjølvannet etter den forbløffende aktive dikteren.

Steen Andersen gjennomgår en stor del av disse tekstene, som har stått på trykk i aviser, magasiner, ukeblad eller Sandemoses egne tidsskrifter, Fesjå og Årstidene. Mange av dem ender som noveller eller innskudd i kjente romaner.

Det dreier seg om selvbiografiske skisser, anekdoter, reiseskildringer, bokanmeldelser, tekster som omarbeides, eventuelt foredles ved seinere bruk.

For Sandemose-lesere er det et meget spennende detektivarbeid som følges. Andersen går også grundig igjennom de eksisterende Sandemose-biografiene og -monografiene og vurderer hvordan verket brukes som kilde til livet. Blant annet har han interessante og kritiske kommentarer til Jørgen Sandemoses makeløse bok «Flyktningen» (2004).