Da Angell og Brautigan gikk på akevittfylla i San Francisco

Den store biografien om Richard Brautigan er ute.

NY BRAUTIGAN-BIOGRAFI: William Hjortsbergs «Jubilee Hitchhiker» er ute nå.
NY BRAUTIGAN-BIOGRAFI: William Hjortsbergs «Jubilee Hitchhiker» er ute nå.Vis mer
Kommentar

Norsk litteraturs grand old man, Olav Angell (80), er i støtet. Blant det sedvanlige, gode stoffet i sommerens Vinduet, er en 12 siders inspirert reportasje om forfatteren, poeten, oversetteren og magasinredaktøren på Majorstua, der redaktør Audun Vinger og Ole Øyvind Sand Holth har besøkt ham. Angell er jo blitt legendarisk. Linda Klakken bidrar til myten i sin bok «Den siste beatpoeten» (2010), der hun forteller om et ti minutters, mislykket forsøk på å gi Angell ei flaske whisky i døråpningen til leiligheten hans.

Vinger og Sand Holth hyller Angells beretning om sitt møte med Richard Brautigan i det berømte Amerika-nummeret av Vinduet i 1974. Dette besøket har også fått plass i en betongkloss av en fersk biografi om Brautigan, William Hjortsbergs «Jubilee Hitchhiker». Der står følgende:

«Olav Angell, Brautigans norske oversetter, var akkurat ankommet byen for å avklare ting med Richard omkring den forestående utgaven av Trout Fishing som skulle utgis av Gyldendal i Oslo seinere samme år. Det førte nødvendigvis til en del hard fyll. («This necessitated much heavy drinking.»)

Et av temaene de diskuterte over det ene glasset med akevitt etter det andre, var hva de skulle gjøre med den håndskrevne signaturen til «Trout Fishing in America». I den opprinnelige Four Seasons-utgaven, var denne trykt som en faksimile av Brautigans egen snirklete håndskrift. Produksjonsavdelingen i Gyldendal hadde anstrengt seg for å gjengi Richards forunderlige signatur på norsk uten å lykkes.

Akevitten ordnet biffen. Richard skrev omhyggelig ordene «Orrettfiske i Amerika» på en papirlapp som Olav kunne ta med seg hjem til forlaget.» (Brautigans signatur står på side 45 i den norske utgaven.)

Og så fortsetter det: «Det var på tide å plukke opp Mary Ann (Brautigans kjæreste, red.anm.) etter jobben så hun kunne delta i kveldens utskeielser. Brautigan og Angell, sammen med en annen norsk forfatter, ankom Philobiblon døddrukne.»

Denne Mary Ann forteller biografen at hun ble virvlet inn i rangelen. Hun ble drivende full, så dritings som hun aldri hadde vært, og måtte forlate selskapet. Slutten på besøket fra Norge, skildres slik: «Brautigan avrundet den siste kvelden til sin norske oversetter med en aldeles vill og beruset tur med kabelbanen.»

Den som skjuler seg bak betegnelsen «en annen norsk forfatter», er ikke en tilfeldig forbipasserende. Mannen er selvsagt Jan Erik Vold.

Jeg vet ikke hva han synes om at navnet hans ikke er nevnt. Vold har vært Brautigans våpendrager i alle år, ikke minst i forbindelse med gjendiktningen «Å føre krig mot den jevne maratonprosa» (2004). Men Angell har i hvert fall fått sin plass, og etter det vi kjenner til, ble han fyr og flamme da han hørte at «Jubilee Hitchhiker» var ute i handelen.

Straks etter at den var på plass i hyllene, ankom en drosje Tronsmos Bokhandel. Ut steg Olav Angell, og mens taksameteret gikk, kjøpte han sitt eksemplar. Deretter: Tilbake til Majorstua hvor vi regner med at han slo opp på side 478.

OLAV ANGELL. Foto Tom Martinsen / Dagbladet
OLAV ANGELL. Foto Tom Martinsen / Dagbladet Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.