Arne Hestenes. Cannes kl. 04.00.
Et av de siste årene Hestenes dekte filmfestivalen.
Foto: Tom Martinsen  / Dagbladet
Arne Hestenes. Cannes kl. 04.00. Et av de siste årene Hestenes dekte filmfestivalen. Foto: Tom Martinsen / DagbladetVis mer

Da Arne Hestenes møtte David Bowie i Cannes

På kornet: Dagbladets Plut alltid på pletten.

En av de få norske journalistene som møtte David Bowie, var Dagbladets verdensreporter Arne Hestenes alias signaturen Plut, mannen som i løpet av sin karriere intervjuet store internasjonale navn på løpende bånd, fra Henri Matisse til Elizabeth Taylor, fra Jean Paul Sartre til Muhammed Ali.

Ingen oppgave var for stor for denne grand seigneur i norsk journalistikk, som hver vår også var Kongen av Cannes, filmbyen som utnevnte ham til æresborger.

Det var derfor naturlig at Hestenes var den eneste representant for norsk avisjournalistikk under en mottakelse med 200 mennesker for David Bowie i 1983, i anledning lanseringen av filmen «Merry Christmas Mr. Lawrence».

Ingen bør forbauses over at Hestenes kom seg på to manns hånd med den britiske rockartisten. Han kunne formidle til Bowies «unge, norske fans» at han har «tatt ham i hånden, skålt med ham, observert at hans smokingsløyfe er smalere enn noen annen jeg har sett på de siste fem år».

Dette ble det selvsagt et intervju av, som står gjengitt under tittelen «Med hilsen David Bowie!» i boka med den beskjedne tittelen «Bestseller» (1984). Eller intervju? Snarere en omtale av Bowies innsats på lerretet, en pressekonferanse med flere tusen pressefolk, observasjoner som at «hans hår er solblondt og tjukt, men tvilsomt mørkt akkurat i skillområdet».

Bowies bidrag til samtalen er ytterst beskjedent.

En av Hestenes? spesialiteter, var å la seg avbilde med celebritetene. På mottakelsen med Bowie var det fotoforbud, men Arne hadde med seg et lite kamera.

Han spurte Bowie om det var greit å ta et bilde. Joda, det var i orden.

Arne fikk tak i Pål Bang-Hansen. «Pål, kan du ta et bilde av oss?» Bang Hansen nølte:

«Bare hvis du får ham til å skrive en autograf til meg.»

Deretter oppsto et aldri så lite ordskifte på norsk, men det endte godt, for bildet eksisterer.

Akkurat denne episoden kom ikke med i intervjuet, derimot en setning som lyder slik:

«Vi vandret fornøyd omkring med vårt beskjedne apparat, og fikk faktisk en tilfeldig gjest til å knipse av et par bilder.»

Æres den som æres bør.