Inspirasjonskilde: Arve Tellefsen arbeidet tidlig på 70-tallet med Celibidache. Foto: NTB scanpix
Inspirasjonskilde: Arve Tellefsen arbeidet tidlig på 70-tallet med Celibidache. Foto: NTB scanpixVis mer

Underet i Stockholm

Da Arve Tellefsen møtte dirigenten som hatet plateinnspillinger

Sergiu Celibidache løftet svensk orkester til verdenstoppen.

Kommentar

Det ble et bemerkelsesverdig samarbeid da Sergiu Celibidache på 1960-tallet ble sjefsdirigent for Sveriges Radios Symfoniorkester. Ensemblet ble løftet til verdensklasse, men ikke uten motstand og konflikt. Celibidache (f.1912 i Romania) reiste til Berlin i 1936 for å studere musikk, matematikk og filosofi. I 1945 lå Berlin-filharmoniens konsertsal i ruiner, og den ferske sjefsdirigenten Leo Borchard ble skutt ved en grensepost. I denne situasjonen ble Celibidache ny musikalsk leder som 33-åring, en posisjon han holdt til 1952.

Det var politisk nødvendig å ha en ikke-tysk sjef da et stort nazioppgjør stod for døren. Celibidache drev ofte orkestrene sine til vanvidd og krevde svært lang prøvetid. Likevel er han blitt en legende i musikkverden, særlig er Bruckner-tolkningene ekstraordinære. Celibidache hevdet at det var musikken som i avgjørende grad avdekket de store spørsmål i universet.

En ung Arve Tellefsen ble i 1970 konsertmester i Sveriges Radios Symfoniorkester som noen år før hadde fått Celibidache som sjefsdirigent. Ensemblet gikk gjennom en stor musikalsk endring og leverte konserter i verdensklasse. Turneer til Wien og Berlin ble formidable triumfer. Samtidig var det konsertmesteren som hele tiden måtte ta opp praktiske og kunstneriske spørsmål med dirigenten. Celibidaches krav om å spille svakt var viden kjent, og tempo i langsomme satser kunne få musikere til å besvime. Hans personlige krav til klang og frasering var grensesprengende. Når det fungerte, var opplevelsen for publikum magisk.

Celibidache nektet å spille inn plater, han mente det var konsertene som var det primære medium. Dette i sterk kontrast til en annen legende fra Berlin-filharmonien – Herbert von Karajan. Sveriges Radio sitter på en stor skatt da de har over 200 radio- og TV-innspillinger med Sergiu Celibidache. Jeg er usikker på om dirigenten selv oppfattet at alt dette ble tatt opp i sin tid, noe vi er glade for i dag. Etter Celibidaches død i 1996 er det kommet ut live-innspillinger som holder en fremragende musikalsk kvalitet, også med München Philharmoniker der han var sjefsdirigent i sine siste år.

Erfaringene Arve Tellefsen fikk som konsertmester under denne svært eksentriske, men fenomenale dirigenten, har han utvilsomt tatt med seg videre. Først som fiolinprofessor ved Norges Musikkhøyskole, senere som konsertmester for Wiener Symphoniker og deretter solist med et utall orkestre i hele verden. Tellefsen forener menneskelige refleksjoner med sterke kunstneriske ambisjoner, tydelige avtrykk etter arbeidet med de største legender i verden. Derfor har Arve Tellefsen i flere generasjoner vært et forbilde for svært mange. Og han er det fremdeles.