STÅR PÅ: Muldvarpen går på med friskt mot, uanfektet av reglene til Norsk Språkråd. Anmelderen beklager kritikk av oversetteren på boksidene forrige lørdag.
STÅR PÅ: Muldvarpen går på med friskt mot, uanfektet av reglene til Norsk Språkråd. Anmelderen beklager kritikk av oversetteren på boksidene forrige lørdag.Vis mer

Da bokanmelderen legger seg flat, blir gulvet enda flatere

Beklager kritikk av oversetter, men lurer litt på hva Norsk Språkråd tenker på

Meninger

Den siste uka har undertegnede fått flere mail som påpeker en stor urettferdighet. Saken gjelder en anmeldelse av Zdenek Milers bøker om figuren Muldvarpen.

Jeg kritiserer oversetteren, Jannicke Storm Glomsrød, for å bruke «'da' når det bør stå 'når' forrest i en setning, som ellers er holdt i presens. 'Da han kommer ut...', 'Da Haren ser Muldvarpen...'».

Språkrådet
Her har jeg åpenbart gått på en smell. Oversetteren har rett og jeg tar feil, ifølge Norsk Språkråd, som uttrykker seg slik:«Språkrådets syn er at det i historisk presens skal brukes 'da' i de tilfellene der en ville ha brukt 'da' om det hadde vært brukt fortid», men med følgende observasjon: «Tendensen i dagens norsk er utstrakt bruk av 'når' der en tradisjonelt har krevd 'da'.»

Mot brodden
Neste spørsmål på Språkrådets sider tar opp ordet «eplekjekk», som betyr «bråkjekk, overlegen, tøff i trynet». Jeg føler meg truffet og sier det slik: «Da bokanmelderen legger seg flat, blir gulvet enda flatere.» Jeg beklager, Jannecke Storm Glomsrød.

Det betyr ikke at jeg ikke stamper mot brodden, i dette tilfellet Norsk Språkråd. Det er besynderlig når Wikipedia forklarer fenomenet «Historisk presens» slik:«Historisk presens er presensformen (nåtidsformen) av verb brukt om hendelser i fortiden.

Hensikten med å bruke historisk presens er å skape større nærhet til begivenhetene enn preteritumsformen gir. Eksempler: Da han fikk høre det, ble han rasende. (preteritum) Da han får høre det, blir han rasende. (historisk presens). Bruken av da og når skal være den samme i historisk presens som i preteritum.»

Bremser opp
Også her legges det til: «I dag er det en økende tendens til å bruke når istedenfor da i historisk presens.» Jeg vil tilføye: Med god grunn. «Når» i historisk presens har en aktiv og dynamisk effekt.

«Da» derimot bremser på et vis det handlende og samtidige inntrykket man forsøker å oppnå. Jeg vil tro at svært mye av vår skjønnlitteratur er i utakt med Norsk Språkråd på dette punktet.