Da Elvis kalte den lokale mafiaen for «fete skrullehomser»

Utmerket, tynn flis fra Javier Marías.

FARGERIKT: Filmen «Fun in Acapulco» (1963) byr ikke på de store, sosiale skildringene av Mexico. Filmen danner bakgrunnen for handlingen i Javier Marías? både gapskrattende og nifse fortelling «Ond natur eller Med Elvis i Mexico». Foto: STELLA PICTURES
FARGERIKT: Filmen «Fun in Acapulco» (1963) byr ikke på de store, sosiale skildringene av Mexico. Filmen danner bakgrunnen for handlingen i Javier Marías? både gapskrattende og nifse fortelling «Ond natur eller Med Elvis i Mexico». Foto: STELLA PICTURES Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Har Elvis Presley vært i Mexico? For eksempel da han spilte inn filmen «Fun in Acapulco» Ifølge mytologien rundt kongen av rock 'n roll satte han ikke et eneste av sine vrikkende bein sør for grensa. Men er det bare falsk propaganda? Les den vesle boka «Ond natur eller Med Elvis i Mexico» hvis du vil vite mer om dette.

Prestisjetung trilogi Men det er selvsagt ikke noe bidrag til den svulmende mengden av bøker om Elvis Presley den spanske forfatteren Javier Marías (60) har skrevet.

Marías er en av Spanias mest populære og kritikerroste forfattere, oversatt til alle verdenshjørner. Han er dessuten oversetter med en imponerende portefølje og avisspaltist.

Selv tar jeg stadig fram hans spirituelle, personlige portrettgalleri av forfattere han setter pris på, «Written Lives» (2000), der han på en både vittig og innsiktsfull måte omtaler diktere som Joyce, Nabokov, Rimbaud, Conrad — med vekt på megetsigende anekdoter og kuriositeter fra deres liv og personlighet.

Marías første roman på norsk, «Det feige hjertet» (1990) kom ut i den prestisjetunge VITA-serien i 1996, og i 1998 fulgte «I morgen under slaget tenk på meg» (1994). Marís hovedverk, trilogien som på engelsk går under fellestittelen «Your Face Tomorrow» (2002-2007) er ikke oversatt, men bør åpenbart bli det. Den er for øvrig inspirerende omtalt i en artikkel av Kjetil Røed i årets første nummer av Vinduet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer