EN STYRKE: Hadia Tajiks kanskje aller sterkeste side som politiker er å ta parti for den svake part uten å vinkle alt mot om et slikt engasjement styrker eller svekker henne som politiker, skriver innsender. Foto: Andreas Lekang
EN STYRKE: Hadia Tajiks kanskje aller sterkeste side som politiker er å ta parti for den svake part uten å vinkle alt mot om et slikt engasjement styrker eller svekker henne som politiker, skriver innsender. Foto: Andreas LekangVis mer

Arbeiderpartiet:

Da er kampen i gang for å bli kvitt Hadia Tajik

En kamp ledet av middelaldrende menn.

Meninger

Sentralstyremedlem Jørn Eggum «åpner for utskifting i Ap-ledelsen» i et intervju med Dagbladet fredag forrige uke. Hele intervjuet er en skjult agenda for å bli kvitt Hadia.

Hovedbudskapet var: Støre er styrket og står sterkt etter Giske saken. Hadia står svakt og bør skiftes ut. Og for å understreke hvor han hører til i det indre landskap i Arbeiderpartiet poengterer han følgende: «Trond har jo lang erfaring og er en jævlig god politisk håndverket.»

Vi som har levd i det politiske landskapet kjenner igjen slike utspill, det er utspill fra en fløy i partiet som gjerne vil bli kvitt noen.

Lenger inne i avisen har et Ap-medlem, Eilert Jan Lohne, fått tildelt et hovedinnlegg under tittelen: «Helt eller illojal?». Er Hadia en helt eller en skurk? Hans konklusjon er ikke uventet. Hun er skurken i Giske-saken.

Han bygger opp sin sak mot den tiltalte skurken med formelle innvendinger. Hun har brutt med fellesskapets normer, blitt fristet til sivil ulydighet, forbrutt seg mot retningslinjenes pkt. 4, brutt partiets normer og avslutter med at partiet må rydde opp i denne «jeg-kulturen.»

Ordet varsler mangler, det er ikke nevnt en eneste gang i innlegget.

Lohne harselerer med følgende uttalelse gitt av skurken Hadia: «Jeg er nødt til å gjøre det som er riktig, uavhengig om det styrker eller svekker meg».

Det er jo det som er styrken til Hadia som politiker, hennes kanskje aller sterkeste side. Ta parti for den svake part uten å vinkle alt mot om et slikt engasjement styrker eller svekker henne som politiker. Vi har for få av slike politikere i Norge i dag. At hun i tillegg har uttalt at «hun aldri har hatt en fløy, og heller ikke vil ha en fløy» føyer seg inn i det samme bilde av en sterk politisk stemme.

Men denne styrken kan dessverre også felle henne. Partikulturen skal man ikke kimse med, når alt kommer til alt er det kanskje det formelle, det å holde seg innen A4-formater som gir flest poeng. Slik ønsker nok mange det fortsatt skal være.

Vi ser tegn til mer raushet i samfunnet generelt. Denne rausheten er i stor grad fraværende i politikken. Kathrine Aspaas: «Ved å bruke tiden til godlynt rydding i oss selv, i stedet for å kritisere andre, er vi godt i gang med å skape en rausere tid»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook