Da Fanden tok Økokrim

Økokrim og Kripos har nylig i det stille begått en intern rapport om «Kirkebranner og satanistisk motiverte skadeverk». Verket anbefales i forordet som nyttig for basiskunnskap og viktig informasjon. Det er en sannhet med noen vesentlige modifikasjoner. Deler av rapporten leses best som en djevelsk spøk. Den ble i så måte fullført på en ideell dato: Den er undertegnet den 6.6.98, seks år etter brannen i Fantoft stavkirke.

Dessverre er det lite som tyder på at det hele er humoristisk ment, og for dem som stiller ideelle krav til politiets etterforskere er denne interne rapporten begredelig lesning. Inniblant det normale, rasjonelle politiarbeid vrimler det nemlig av kunnskaps- og meningsløs avskrift fra kristne fundamentalister. De viktigste av disse momentene viser seg i

- en grovt misvisende satanismehistorikk

- en liste over påståtte «satanistiske merkedager»

- en liste over påståtte «okkulte symboler»

- fascinasjon for rollespill, tarotkort o.l.

- stigmatisering av all «okkult» religiøs aktivitet

Forfatterne av rapporten har funnet det ønskelig å se Black Metal-«satanistene» i lys av satanismens historie. Ingen av dem har imidlertid hatt den nødvendige kompetanse til dette. Resultatet er fundamentalistisk teologi og historieskrivning av bedrøveligste slag:

«I Det nye testamente i Bibelen er Antikrist, falske profeter, spåmenn og trollmenn beskrevet flere steder. De første kristne var sterkt plaget av sekter, hvor det inngikk satanmesser med seksuelle orgier, bespottelse av kristne ritualer, samt ofring av barn m.v. Varianter av denne type satanisme ble praktisert i Europa helt fram til 1200-tallet.» (s.9)

Dette er intet mer enn et ekko av gamle, demoniserende skrekkberetninger som har blitt benyttet til å legitimere forfølgelser av annerledes troende i mange epoker. Historikken til disse beskyldningene er viet betydelig interesse de siste fire tiårene, blant annet i Norman Cohns eminente og nylig oversatte bok «Europas indre demoner».

Historieskrivningens demonisering, som umiddelbart går over i stigmatisering av okkultisme, følges av en tilsvarende demoniserende liste over «satanistiske merkedager». Intet mindre enn 38 dager i året skal være knyttet til en satanistisk «kalender». Det er ikke hva som helst man påstår om disse dagene: ofring av dyr og mennesker, seksuell omgang med og ofring av små barn, rituelle voldtekter, drikking av blod og generelle orgier skal være blant de vanlige aktivitetene. Hvilken dekning har man for slike påstander? I rapporten finnes ingen, i det internasjonale materialet finnes ingen. Kanskje kan man finne bakgrunnen for påstandene ved å studere aktivitene den 1.6 og 1.11. Da skal man ifølge listen ha seksuell omgang med henholdsvis Satan og hans demoner!

Disse «satanistiske merkedagene» henviser ikke til merkedager for noen satanistisk organisasjon, og de handlinger den mytiske «satanisme» blir tillagt er likeledes uten grunnlag. Derimot finnes flere mulige utgangspunkt for det norske politiets liste. Da satanismehysteriet slo rot i enkelte terapimiljøer på 1980-tallet, brukte man - i tillegg til påståtte «satanistavhoppere» fra karismatiske miljøer - opplysninger fra psykiatriske pasienter som ble sagt å ha vært satanister. Under til dels sterk påvirkning fra terapeuters teorier og kraftige medisiner «fant» en rekke mennesker «minner» om at de hadde vært satanister og hadde deltatt i barneofringer og andre grufulle hendelser. Ingen av disse hendelsene er blitt dokumentert, men i et ukritisk miljø ble pasientenes styrte fantasier brukt som informasjon om reelle hendelser. Listene over «helligdager» ble satt sammen ved å legge til stadig nye dager etter enkeltinformanters utsagn og kunne vokse nesten ukontrollert. Én liste som ble promotert gjennom det sterkt fundamentalistiske politibladet File 18 Newsletter inneholder ikke mindre enn 108 påstått satanistiske merkedager. Mange av disse gjenfinnes i den norske rapporten.

Amerikanske eksperter som FBIs Kenneth Lanning kritiserte dette allerede for ti år siden, da ulike varianter av slike lister ble sendt rundt på politiseminarer. Er verdien blitt større siden den gang? Det hevdes i rapporten at «det var høy sannsynlighet for at satanistisk motiverte skadeverk kunne forøves på satanistiske merkedager». I rapporten nevnes to drap og 47 kirkebranner. Kirkebranner står ikke nevnt som aktivitet på noen av de påståtte merkedager. Av 47 branner som kunne funnet sted på 38 nevnte dager, fant kun 6 sted på slike datoer. Av to drap fant ett sted på en av datoene, en dato som ifølge kalenderen feires med innsamling av urter og fyrverkeri... Drapet blir satt i en langt mer prosaisk sammenheng ellers i dokumentet. Nytteverdien kan med andre ord synes lav. Både beskrivelsen av «satanisme» i historikken og «merkedager» forøvrig har lite å bidra med. Tvertimot forledes oppmerksomheten, om man skal ta det alvorlig.

Dette gjelder likeledes for de påståtte «mest brukte okkulte symboler», hvorfra de fleste okkulte symboler er fraværende. Derimot kan man finne en rekke ikke-okkulte symboler: fredsmerket, et anarkistmerke, et egyptisk Ankhkors, en dobbelt- øks, logo for et gammelt Heavy Metal-band osv. Mange av disse er gitt fantasifulle kristne tolkninger som antikristne symboler. Fredsmerket blir sagt å representere «Neros kors» og seier over kristendommen. Logoen til bandet Blue Vyster Cult blir til «forvirringens kors» og knyttes til romerrikets kristenforfølgelser. Materialet er ikke bare misvisende, det er ikke engang norsk, men er kopiert fra Occult Criminal Investigation Reference Material, Los Angeles County Sheriff Department, som kan ha hentet listen fra etutall apologetiske skrifter. Med noen viktige unntak er nemlig symbolene fraværende i okkulte sammenhenger.

Problemet er ikke bare at symbolene var tåpelige i sin amerikanske sammenheng, ei heller kun at man har gitt prioritet til symboler fra en liste heller enn fra eget materiale. Det er ille nok. Men som tilleggsproblem kommer at man, som med «satanismehistorien» og listen over «merkedager» har antatt at amerikanske data automatisk har relevans for Norge. Det som demonstreres er en (forhåpentligvis) ureflektert holdning om at fenomen med samme merkelapp er samme fenomen: Det som av visse grupper blir kalt «satanisme» i USA, er også gyldig for det vi har kommet til å kalle «satanisme» i Norge. Forutsetningen for å kunne snakke meningsfylt om en slik «identitet», med symbolbruk, feiring av «merkedager» med spesielle handlinger osv. ville være eksistensen av en enhetlig, internasjonal organisasjon. Rapporten går heldigvis ikke så langt som til eksplisitt å gå god for en slik konspirasjonsteori. Men hvor mye mer betryggende er den intellektuelle sløvhet som lar slike implikasjoner passere? Hvor er kvalitetssikringen, når religiøse kampanjer mot populærkultur, rollespill og okkultisme blir eneste kilder til kunnskap om samme fenomen?

Det er når man forsøker seg som religionsviter at det virkelig går galt i denne rapporten. Og det er unødvendig: Som religionshistoriker er det lett å si at man ikke behøver å kunne religionshistorie for å forstå (eller etterforske) påstått «satanistisk» virksomhet som har reell interesse for politiet. Det er imidlertid mulig man må kunne litt slik historie for å forstå hvor overflødig den er. Mesteparten av rapporten er rasjonell, og virker som kompetent politiarbeid. Mye av det som er galt eller tendensiøst kan lett overses, og behøver ikke gå galt i en sammenheng hvor det er begrunnet mistanke om kriminelle forhold. Men om man skulle ta teksten som den står ville det være virkelig grunn til bekymring for hva et politi som skriker om tids- og ressursmangel oppfordres til å interessere seg for.