FEIRER: Folk som støtter boikott av folkeavstemningen om navneendring i Republikken Makedonia feiret på søndag. Foto Reuters / NTB Scanpix
FEIRER: Folk som støtter boikott av folkeavstemningen om navneendring i Republikken Makedonia feiret på søndag. Foto Reuters / NTB ScanpixVis mer

Tilfellet Makedonia

Da folket sa tja så det sang

Lille Makedonia hadde omsider løst sin gordiske knute, og var på vei mot både EU og Nato. Så sa folket et rungende tja til hele løsningen.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet):Fattig, lite, og på mange måter ubetydelig, har Republikken Makedonia havnet midt i den diplomatiske ildlinja mellom Russland og Vesten. Dermed har landet på Balkan plutselig blitt viktig, av stort sett alle de gale grunnene.

Man skal holde tunga rett i munnen når man omtaler landet som i dagligtalen stort sett omtales som Makedonia. For det var nettopp landets navn søndagens folkeavstemning handlet om. 91, 5 prosent stemte for regjeringens forslag om å kalle landet Nord-Makedonia. Det var bare det at kun 37 prosent av velgerne tok seg bryet med å stemme. Dermed var folkeavstemningen om navneendringen formelt sett ugyldig, siden den krevde en deltakelse på mer enn 50 prosent for å være bindende.

Navnet er avgjørende for landets framtid fordi det er nøkkelen til Europa. Det kan høres ut som sludder, men det er ramme alvor. For nabolandet i sør, Hellas, har nemlig hindret enhver tilnærming til både EU og Nato for det lille landet på Balkan ved å insistere på at landet ikke kan hete Makedonia. Grunnen er at den greske provinsen Makedonia grenser til Republikken Makedonia, og Hellas - som den på alle måter sterke i dette forholdet - insisterer på copyright til navnet Makedonia. Derfor var det et diplomatisk gjennombrudd da den greske regjeringen og regjeringen i Republikken Makedonia tidligere i år ble enige om at landet i nord kunne ta navnet Nord-Makedonia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra EU og fra Nato har presset på Hellas vært stort for å inngå et rimelig kompromiss med landet i nord, slik at landet kunne komme seg videre, og ikke stå på stedet hvil på grunn av navne-konflikten. Den unge sosialdemokratiske statsministeren Zoran Zaev hedde forhandlet fram navne-avtalen med sin greske kollega Alexis Tsipras, den skulle bare legges fram for folket til avstemning. Så skulle det flyte melk, honning og euro fra EU, og sikkerhetsgarantier fra Nato. Både Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Nato-sjef Jens Stoltenberg hadde vært i Republikken Makedonia, og i realiteten drevet valgkamp for regjeringens posisjon. Så svarte likevel folket altså med sitt rungende tja.

Observatører diskuterer årsaken, og det er klart at det har vært en nasjonalistisk mobilisering mot regjeringen, og mot at Hellas har hatt vetorett i forhold til hva for et navn nasjonen skal ha. Nasjonalister oppfordret til å boikotte valget, nettopp for å frata folkeavstemningen legitimitet. Men mange vurderer også resultatet som et protestvalg mot regjeringen, blant annet på grunn av en arbeidsledighet på 20 prosent, og en gjennomsnittsinntekt på 300 dollar i måneden.

De som jubler mest for resultatet - selv om også deres jubel er lavmælt, og egentlig ikke så ulikt et tja - er Russland. Russland vil ikke ha enda et land på Balkan inn i det landet oppfatter som vestlig innflytelsessfære. Kampen mot Nato-utvidelse har blitt en av hjørnesteinene i russisk utenrikspolitikk. Det er ingen beviser for at Russland har påvirket valget, men det er mange påstander om påvirkning gjennom nasjonalistiske kampanjer på nettet, av den typen som den påståtte russiske innblandingen i det amerikanske presidentvalget og i brexit-avstemningen i Storbritannia. Russland nekter for å ha blandet seg inn i den makedonske folkeavstemningen.

Statsminister Zaev får nå neppe tilstrekkelig flertall i nasjonalforsamlingen for å vedta navneendringen som folket sa et høylydt tja til. Han har sagt at han vil skrive ut nyvalg hvis han ikke får navnebyttet godkjent. Imens må vi alle holde tunga rett i munnen, og inntil videre snakke om Republikken Makedonia. For å fornærme færrest mulig.