Da innbyggerne i Hallingdal satte seg ned for å finne ut hvordan de best kunne styre seg selv

Regionen som reiste seg - et tilbakeblikk.

TOPPKANDIDAT: Historien om hvordan det gikk ned da innbyggerne i Hallingdal satte seg ned for å finne ut hvordan de best kunne styre seg selv best mulig.
TOPPKANDIDAT: Historien om hvordan det gikk ned da innbyggerne i Hallingdal satte seg ned for å finne ut hvordan de best kunne styre seg selv best mulig. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det ble ikke stort og flott, det ble fortsatt smått og godt. Grendene fant sammen i gjensidig respekt for hverandres særegenheter of styrker. Ikke minst gjorde de det med hensyn til innbyggerne der de bor og demokratiet.

I mange tiår hadde Hallingdølene vært dårlig representert i det offentlige styre og stell. På Stortinget var det mest folk fra Drammensregionen som skulle snakke deres sak, men de ikke kunne så mye om landbruk i distriktene eller reiselivets behov. I antall var de ikke flere innbyggere enn et boligområde i storbyen heller, selv om arealene var store og naturen storslått.

Nå ville innbyggerne i Hovet, Hol, Leveld, Trøym, Lykkja, Lio, Geilo, Nesbyen, Rukkedalen, Sundre, Sundalen, Åsgardane, Tuppeskogen, Bromma og Golreppen at deres stemme skulle bli hørt. Da måtte de stå samlet. De satte seg så ned for å finne ut hvordan de best kunne styre seg selv og få mest og best mulig tjenester for sine innbyggere i fremtiden. Innbyggerne på Flå fikk også være med, men de og Gulsvik snakket også om å gjøre det samme med sine naboer lenger sørover.

Det første de gjorde var å bli enige om hva de faktisk var enige om, og viktigst var det å bevare de samfunnene de bodde i. Skoler, barnehager, eldrehjem, lege, tannlege, m.m. skulle være der de var, og det skulle det være i overskuelig fremtid. Det var hvor folk bodde og trengte tjenestene som skulle avgjøre dette, ikke hvor sjefene og administrasjonen satt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer