Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

- Da jeg lot noen andre amme ungen så jeg endelig fikk sove

Mer pupper, mindre pumping.

Kommentar

Da jeg ble mor føltes det som om amming var Norges egentlige statsreligion. Morsmelk var like viktig som «Ja, vi elsker» på 17. mai og dessuten den beste ernæringen for mitt barn. Jeg ble også en god, norsk melke-kvige. Jeg slet meg over ammekneika. Jeg gikk fra stadiet der det føltes som jeg trengte tre armer for å amme til det krevde like lite tankekraft å amme unge som å tygge min egen brødskive. Hurra for meg! Nå var det bare å begynne på oppgave nr. 2: Lære å pumpe ut melk så far kunne gi ungen flaske og jeg kunne «få fri». Det var jo det alle gode feminister gjorde, ikke sant?

Jeg hadde kjøpt brystpumpe og tåteflasker og noen dyre fryseposer beregnet på å fryse Hellig Menneskemelk og var klar for å gyve løs på nok en puppejobb. Det gikk ikke like bra som ammingen. For det første diet ungen nesten hele tiden de første tre månedene. Skulle jeg virkelig bruke min eneste ammefrie tid til å sitte koblet til melkemaskinen? Ikke ville ungen drikke av tåteflaska.

Han skjønte godt at det ikke var en pupp og ble svært fornærmet. Da var det også utelukket å gi MME. Flaske, som hadde blitt framstilt for meg som min store frigjører i moderskapets fengsel, viste seg å være for mye jobb. «Har du prøvd alle tenkelige pumper? Alle tenkelige tåtesmokker?», kvitret mammaene på mamma-internett. Enda mer jobb og enda mer penger på dyrt utstyr? Nei takk. Jeg ble syk da ungen var et par måneder gammel. Lite soving og mye amming gjorde det vanskelig å komme seg. Jeg trengte hjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg fikk besøk av en venninne med en litt eldre baby, som tilbød seg å ta ungen en tur ut i bæreselen mens jeg sov. «Så får du tenke på hva du vil at jeg skal gjøre når han våkner», sa hun. «Skal jeg ta ham med til deg, eller skal jeg amme ham og la deg sove videre?» Jeg må ha sett veldig rar ut. Hun skyndte seg å si at hun visste at det hun hadde spurt om ikke var helt innafor, at jeg bare måtte ignorere det hvis jeg ble satt ut. «Nei, nei» sa jeg. «Det er bare at jeg føler meg så dum som ikke hadde tenkt på det selv.»

Her hadde jeg sittet på barseltreff med en skokk nybakte mødre som alle grublet på ting som «Hvor mye må jeg pumpe for å være borte i tre timer?» og så viste det seg at vi kunne samarbeide om å løse alle puppe- og sove-problemene våre.

Jeg kunne latt min sultne spisemaskin av en baby hjelpe moren til den døsige sovebabyen å få opp melkeproduksjonen sin mens jeg kunne tatt meg en lur. Istedenfor satt hun og pumpet alene mens babyen sov, mens jeg satt og prøvde å lure en smokk i munnen på en rasende baby. Alle hadde vi brukt flere tusen kroner på ymse pumper og flasker og smokker for å fungere som puppe-substitutter, mens det i realiteten ikke var noen stor mangel på pupp i omgangskretsene våre. «Men det finnes sykdommer som kan smitte via morsmelk, som hiv!», innvendte en venninne. Og det har hun rett i. Men det er ingen som har så god oversikt på egen helsetilstand og HIV-status som nybakte mødre som nettopp har født på sykehus. De har tatt alle tenkelige blodprøver og har det minst utsvevende seksuallivet av alle.

Men jeg tror ikke at det er smittefaren som gjør amming av andres barn til tabu. Jeg har flere ganger vært vitne til at folk deler melk som allerede er pumpet ut. Det er puppen som er problemet. Det var dette jeg tenkte på da jeg lå og døste, feberhet og dødstrett mens jeg visste at ungen min hadde det fabelaktig hos en lånemamma. For det er jammen er sjelden vi støter på vaskeekte tabu i det norske samfunnet.

Folk påstår at hasjrøyking og aktiv dødshjelp er tabu, men jeg synes ikke jeg leser om annet i avisenes debattspalter. Kryssamming, derimot, er ikke nevnt i en eneste mammabok eller ammehåndbok jeg har lest. Jeg håper at flere mødre der ute finner ut det jeg fant ut:

At du kan delegere på en måte som krever minimalt med innsats av deg selv og den som gir babyen din en påtår. Skal amming være en del av statsreligionen vår, stemmer jeg for at vi velger oss en mindre puritansk variant enn den vi har i dag.