Da jerntriangelet ble til

Statistsik Sentralbyrå utgir i disse dager en publikasjon helt uten tall og formler. Dette er professor Olav Bjerkholts bok «Kunnskapens krav». Einar Lie er forsker Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Bokens egentlige tema er opprettelsen av en forskningsavdeling i SSB i 1950. «Kunnskapens krav» handler imidlertid om mye mer enn dette. Fortellingen er strukturert omkring karrierene til enkelte sentrale norske økonomer i årene under og særlig like etter krigen. Vi møter først «prinsipalene» - statsråd Erik Brofoss i Finans- og senere Handelsdepartementet, professor Ragnar Frisch og Arne Skaug, som i mesteparten av beretningen var direktør i Statistisk sentralbyrå. Disse innflytelsesrike personene trakk i trådene når nye institusjoner for økonomisk planlegging og politikk skulle opprettes etter krigen, og viktige stillinger besettes.

Mange av disse stillingene kom til å bli fylt av «Frisch-elevene». I et av bokens kapitler presenteres disse som gruppe, før Bjerkholt går nærmere inn på noen av hovedpersonene i fremstillingen: Petter Jakob Bjerve, direktør i SSB 1949- 1980 og finansminister 1960- 63, Stein Rossen, forskningsdirektør i SSB 1950- 52, senere ansatt i internasjonale organisasjoner, og Odd Aukrust, forskningsdirektør i SSB 1952- 85.

«Kunnskapens krav» er en viktig kilde til å forstå Frisch-elevenes virkelighetsoppfattelse og selvoppfattelse. Den bygger på et omfattende brevmateriale, det meste har tidligere ikke vært tilgjengelig for slike fremstillinger. Boken tar for seg en periode da prinsipalenes og Frisch-elevenes oppfatninger om hvordan økonomien skulle analyseres og styres, var i ferd med å bli hegemoniske. Som Arne Skaug skrev i et brev til Trygve Haavelmo i Chicago: «Økonomene går som et Herrens pinsevær over landet, det snakkes og diskuteres ekspansjon og nasjonalbudsjett og planlegging over en lav sko.» Elevene og prinsipalene var ikke i tvil om hvilken rolle de burde og ville spille i nær fremtid. I bakgrunnen hører vi noen ganger også Einar Gerhardsen, som enten må ha delt Brofoss' oppfatninger, eller rett og slett overlatt dette til ham.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer