Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Ingvar Kamprad (1926-2018)

Da jorden ble flat

Ikea-gründer Ingvar Kamprad forandret verden med enkelhet. Men så enkelt var det ikke.

Kommentar

Hvorvidt opplevelsen av å bevege deg gjennom et Ikea-varehus er mer stressende enn spennende, eller motsatt, handler om hvem du må forhandle med underveis, hvor mye du skal ha, og hvor mange timer som kan gå før du synker sammen og ikke klarer å flytte deg førti centimeter til uten påfyll av kanelbolle eller dispensercola. Frem til da er turen på den pilmerkede stien preget av skamløst rimelige forslag til forbedringer og endringer som blinker mot deg fra alle kanter. Kanskje en kommode av eik ville vært fint i det hjørnet? Kanskje soverommet burde bli grønt og hvitt? Batterier? Har vi batterier?

På lørdag gikk løypestikkeren bak denne traseen, Ikea-grunnlegger Ingvar Kamprad, ut av tiden. Kamprad var 91 og døde i sitt eget hjem i Småland. Det var fra Småland den driftige syttenåringen brukte lommepengene sine på å registrere sitt eget postordrefirma, oppkalt etter hans eget navn og navnet på gården og hjemstedet – Ingvar Kamprad, Elmatryd, Agunnaryd. Firmaet begynte etter hvert å selge møbler, og da Kamprad en dag så en av sine ansatte ta bena av et bord for å få det til å passe inn i en bil, var grunnlaget lagt for flatpakkene som skulle gjøre ham i stand til å erobre verden, som en interiørets Alexander den store.

Ved å pakke møblene i rektangulære pappesker og overlate dem til kundene som en tredimensjonal rebus, sparte Kamprad penger og kuttet priser. At Ikea lot være å male eller lakkere overflater som ikke ville være synlige, bidro til det samme. Gutten fra Småland ble til sist verdens åttende rikeste enkeltperson, og en av dem som virkelig kan sies å ha ugjenkallelig endret hverdagen til mennesker verden over. De ofte enkle, rene linjene i møbelsortimentet førte til en rask utskifting av Kamprads foreldregenerasjons mer stuffy stil. Ifølge Magasinet Icon var det takket være Kamprad at folk flest fikk tilgang til moderne design. Hvert femte britiske barn som fødes er visstnok unnfanget på en Ikea-madrass.

Men så skulle det vise seg at Kamprad ikke bare hadde brukt ungdomsårene sine på å sykle rundt og selge julepynt og blyanter og starte egne firmaer. Seksten år gammel, mens andre verdenskrig raste og nabolandene var okkupert, hadde han meldt seg inn i bevegelsen til den svenske fascisten Per Engdahl, og bidro aktivt til å rekruttere nye medlemmer. Åtte år senere var Engdahl gjest i bryllupet til Kamprad, som skrev i et brev at han var stolt av båndet til den antisemittiske fascistlederen.

Samtidig var jødiske Otto Ullmann, som kom til Sverige som flyktning og opplevde at foreldrene ble drept i Auschwitz, en av Kamprads nære venner og samarbeidspartnere. Kamprad ba selv om unnskyldning for fortiden sin, erklærte valget om å tre inn en fascistorganisasjon som sin største feil noen sinne og bedyret at han hadde vært påvirket av den bøhmiske bestemorens politiske overbevisning og en sterk antikommunisme.

Dette var bare ett av paradoksene i alkoholikeren og dyslektikeren Kamprads liv. Et annet var kombinasjonen av tårnende ærgjerrighet og de sterke oppfordringene til å være nøysom og unnlate å sløse. Gamle medarbeidere fortalte om en sjef som ble sint hvis de ikke slo av lyset når de gikk ut av et rom og var nesten «religiøst sparsommelig». Kamprad fløy på økonomiklasse og kjørte en gammel Volvo, men eide også store eiendommer i Frankrike og Sveits. At sparsommeligheten også ga seg utslag i et noe unnvikende forhold til skatteseddelen, var kanskje ikke til å undres over.

Kamprads enkelhetsevangelium, som gjennomsyret Ikea, kunne også berede grunnen for en bestemt type overdådighet. En av de bærende ideene bak, om at det skulle være få butikkmedarbeidere så folk skulle kunne handle i fred, uten en ekspeditørs falkeblikk i ryggen, bidrar både til kostnadskutt og til flere kjøp – skjønt det også nærer oppunder den særegne frustrasjonen som bare kan springe ut av et desperat behov for en kjøkkenmedarbeider å snakke med på den stappfulle nærmeste Ikea-filialen klokken 15 lørdag ettermiddag.

Ikea er et reisemål både for den som vil eller må leve billig, og den som vil leve bevegelig, la seg styres av inspirasjon og impuls og skifte ut stuen og soverommet i takt med vekslende trender. Det var jo, er jo, så billig. Og den lille tegneseriemannen i bruksanvisningen kan alltids berolige deg med at alt går bra hvis du bare husker å ha teppe under og ringe hvis du lurer på noe.