Hvorvidt opplevelsen av å bevege deg gjennom et Ikea-varehus er mer stressende enn spennende, eller motsatt, handler om hvem du må forhandle med underveis, hvor mye du skal ha, og hvor mange timer som kan gå før du synker sammen og ikke klarer å flytte deg førti centimeter til uten påfyll av kanelbolle eller dispensercola. Frem til da er turen på den pilmerkede stien preget av skamløst rimelige forslag til forbedringer og endringer som blinker mot deg fra alle kanter. Kanskje en kommode av eik ville vært fint i det hjørnet? Kanskje soverommet burde bli grønt og hvitt? Batterier? Har vi batterier?

På lørdag gikk løypestikkeren bak denne traseen, Ikea-grunnlegger Ingvar Kamprad, ut av tiden. Kamprad var 91 og døde i sitt eget hjem i Småland. Det var fra Småland den driftige syttenåringen brukte lommepengene sine på å registrere sitt eget postordrefirma, oppkalt etter hans eget navn og navnet på gården og hjemstedet – Ingvar Kamprad, Elmatryd, Agunnaryd. Firmaet begynte etter hvert å selge møbler, og da Kamprad en dag så en av sine ansatte ta bena av et bord for å få det til å passe inn i en bil, var grunnlaget lagt for flatpakkene som skulle gjøre ham i stand til å erobre verden, som en interiørets Alexander den store.