Da Joyce debuterte

Litteraturen gror vilt og frodig ut av det irske landskapet - selv om to av de mest kjente irske dikterne gjennom alle tider valgte å oppholde seg størsteparten av livet i et annet klima. Samuel Beckett og James Joyce fikk begge Nobelprisen - men holdt seg på avstand fra «Dear Dirty Dublin», som Joyce kalte den byen han skrev om i alle sine bøker.Selv om han var nesten besatt av å få byens detaljrikdom korrekt i sine bøker, skrev han på betryggende distanse. Bortsett fra debutboka, som ble skrevet før Joyce forlot Dublin i 1902. Den var ingen roman - men faktisk en diktsamling, «Chamber Music», «Kammermusikk», i sin tid oversatt til norsk av Morten Claussen og Bjørn Axel Herrmann. Boka var ferdig før Joyce forlot hjemlandet og ble deretter sendt på en ydmykende runde til den ene forleggeren etter den andre, refusert og atter refusert.

JOYCE VAR DYPT opptatt av sin store, irske kollega William Butler Yeats og av eldre, elizabethiansk og jakobinsk poesi, dessuten av bibelske tekster som Salomos høysang og av den keltiske visetradisjonen. Språk og melodi var to sider av samme sak. «Kammermusikk» er en kjærlighetssang der følelsene svinger fra optimistisk forelskelse via sjalusi og tvil til oppgjør, krise og nederlag. Si farvel, farvelsi farvel til ditt pikesinn.Yre Elskov beiler i kveldtil deg og ditt rosenkinn - til beltet du om livet slårog båndet i ditt gule hår.

BJØRN TYSDAHL skriver i sin biografi om Joyce at disse linjene var en lett kamuflert oppfordring fra elskeren til sin unge kvinne om å gi seg hen. Men boka blir ikke lest som et inderlig verk, snarere som en ironisk kopi av stemningsdikt, som kitsch og etterlikning i moderne stil. I så fall var Joyce fra første stund forut for sin tid.«Kammermusikk» kom ut i 1907, og ga Joyce et stort navn hos kritikeren Arthur Symons, dessuten kolleger som William Butler Yeats og Ezra Pound. Joyce selv var på dette tidspunktet lei av boka og av diktene. På et visst tidspunkt var han på nippet til å kaste hele boka, men broren Stanislaus hindret ham. Dermed står den som et lite monument over ungdomstida til en mann som alltid var på vei, videre, videre, til «Dublinerne», «Ulysses» og «Finnegans Wake». Verker som vakte oppsikt over hele kloden. Men diktsamlinger skrev han aldri mer.