PARADERES: Landsfader og bestefar Kim Il Sung paraderes fortsett i Pyongyangs gater. Foto: REUTERS / NTB / Scanpix
PARADERES: Landsfader og bestefar Kim Il Sung paraderes fortsett i Pyongyangs gater. Foto: REUTERS / NTB / ScanpixVis mer

Da Juche-tanken kom til Norge

Det nord-koreanske regimet er bygd på svindel, bedrag og et ideal om selvberging. Den har også en norsk historie, og typisk nok så handler den om sprit.  

Juche-tanken var statsbygger og bestefar Kim, Kim Il Sungs, kongstanke. Oversatt betyr juche selvberging, og ble brukt som et argument for blant annet en uavhengig utenrikspolitikk, som betydde at Nord-Korea i praksis spilte de kommunistiske gigantene Sovjetunionen og Kina ut mot hverandre. Men i virkeligheten skulle juche-ideologien komme til å bety økonomisk avhengighet, og behov for hjelp fra både Sovjetunionen og Kina, og det endte med katastrofen på begynnelsen av 1990-tallet, da et sted mellom en og to millioner mennesker døde av sult. Som så mye annet i et diktatur som det i Nord-Korea, er ting ofte det stikk motsatte av hva det offisielt skal være.

Det siste bidraget til nord-koreansk selvberging ser ut til å være hackingen av datamaskiner over hele verden i forrige uke, der sporene peker i retning av Nord-Korea. Igjen ser selvberging ut til å være godt organisert banditt-virksomhet. Juche-ideologien er mindre framtredende i Kim Jong Uns Nord-Korea enn i bestefarens, og er i stor grad erstattet at slagordet Songun, militæret først.

Men også i Norge ble vi kjent med juche-ideologien. Fra 1973 til 1992 hadde Nord-Korea en ambassade i Oslo. Dens viktigste oppgave var å knytte kontakt med venstreradikale krefter i fagbevegelsen, og spre Kim Il Sungs tanker i Norge. Til dette formål ble Kim Il Sungs samlede verker i ti bind oversatt til norsk i en utgave med silkepapir foran portrettet av Kim på 1. side, og sendt uoppfordret og gratis til blant annet elevrådet på Seiersten ungdomsskole i Drøbak, der jeg var elevrådsleder i 1973.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det jeg ikke visste da, var at spredningen av Kim Il Sungs verker ble finansiert av spritsalg fra den nord-koreanske ambassaden. Den solgte sprit som var kjøpt inn i store partier, tollfritt, slik at hele overskuddet kunne gå til spredning av Kim Il Sungs tanker. Tidligere kulturredaktør og bejublet spaltist i Dagbladet, Andreas Hompland, husker aktiviteten godt, fordi han på 1970-tallet bodde i 1. etasje i Vestheimgata 4 D på Oslos vestkant, der Nord-Koreas ambassade og ambassadeansatte holdt til i etasjene over.

- Det var juche-ideologi i praksis. De måtte selge sprit for å finansiere distribusjonen av Kims samlede verker, humrer Hompland. Han minnes - som ung journalist, og dermed spesielt interessant for nord-koreanerne - å bli invitert på «pilm-show», som det ble kalt, fordi øst-asiater har problemer med å uttale f-lyden. Der ble det servert rikelig med sprit.

Jeg husker selv at jeg som ung student gjennom venner fikk fikset en invitasjon til den en mottakelse på den nord-koreanske ambassaden under den flere uker lange polstreiken i Norge i 1978. Norge var nærmest tørrlagt, og store deler av hovedstadens politiske elite og kulturelite var blitt veldig tørste. Den nord-koreanske ambassaden var fylt til trengsel, men for å få sprit måtte vi se «pilm-show», propaganda-filmer fra Pyogyang med Kim Il Sung og hans nasjonal-kommunistiske juche-tanker i hovedrollen.

Diplomatenes koner serverte breddfulle whiskey-glass mens de kledd i koreanske nasjonaldrakter snublet i beina til ambassadens gjester, som var alt for mange og satt alt for trangt, på grunn av polstreiken. Men som likevel måtte se på det obligatoriske «pilm-showet». For ambassaden var det hele imidlertid fantastisk. Den kunne fortelle at både stortingsrepresentanter og framtredende representanter for Norges kulturelite var blitt vist regimets propaganda-filmer, på det som ganske sikkert ble rapportert hjem som en veldig vellykket mottakelse.

Da det var i ferd med å gå riktig galt på grunn av norsk flatfyll ble vi fortalt at hvis vi nå ville være så snille å gå, så ville vi få med oss ei flaske whiskey. Ved utgangsdøra sto derfor en nord-koreansk diplomat med ei kasse whiskey, og ga ei flaske til alle som forlot arrangementet mer eller mindre frivillig. Å, for en kapital ei flaske whiskey var på Sogn studentby under polstreiken i 1978!

Etterord: Norsk politi kunne gjøre lite med det ulovlige nord-koreanske spritsalget. Diplomatene hadde immunitet mot straffeforfølgelse, slik diplomater skal ha. Og Juche-tanken? Den er - for alle praktiske formål - lagt på sprit.