Da kapitalen kom utenlands

Blytungt og omstendelig om Thams-dynastiet.

BOK: Det fins et prinsipp som heter «drep babyene dine». Det er et helt ukjent for historikeren Elsa Reiersen. I hennes murstein på nesten 600 sider er det ikke bare babyene som har overlevd, det vrimler av halvsøsken, tanter, fettere, kusiner, tremenninger, filleonkler og tilfeldig forbipasserende i et uendelig antall.

Det har ført til en detaljrikdom som må sies å savne sidestykke, også av opplysninger som er perifere i forhold til bokas tema.

Likt og ulikt

Ikke bare detaljrikdommen kjennetegner boka, framstillingen er også preget av at nær sagt alt gjøres til detaljer, det vil si det differensieres ikke mellom hva som er en viktig og mindre viktig begivenhet.

Som et resultat blir framstillingen flat og tørr, som en bil som durer og går på første gir hva enten den kjører opp en bratt bakke, på en svingete kjerrevei eller på en motorvei.

Endelig kan det legges til at prosaen er faktamettet, de fleste setningene inneholder gjerne både en tids- og en stedsangivelse, pluss firmanavn og personnavn. Boka består nesten bare av protokollsetninger.

Forfatteren framstår mer som samler enn som historiker. På tross av alle disse alvorlige og store svakhetene, som ville tatt livet av enhver annen bok og kvittet seg med selv den mest utholdende leser etter får sider, må boka anbefales.

Utenlandsnordmenn

I Sverige har de noe de kaller utenlandssvensker. Svenske forretningsfolk som lever hele sine liv i flere generasjoner i utlandet. Dette er forretningsfolk, gjerne knyttet til verdensomspennende svenske firmaer.

Slike har ikke Norge hatt i samme omfang, men med denne boka, og ikke minst med tidligere utgivelser som Kjartan Fløgstads bok om nordmenn i Sør-Amerika («Eld og vatn», 1999) og ei bok om nordmenn i Afrika («Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge», 2002), nyanseres og utfylles bildet.

Luksus

Det dreier seg om den fascinerende kombinasjonen av kapitalisme og imperialisme, eksil, dekadanse og hjemløshet. Det er også atskillig å utsette også på det analytiske nivået i framstillingen.

Elsa Reinertsen er gjennomgående sympatisk og forskjønnende i forhold til sitt objekt. Et av stedene dette kommer klarest til uttrykk er i det oppsummerende sluttkapittelet.

Her beskriver hun hovedpersonen i boka som ikke bare en brysk, realistisk kalkulerende forretningsmann, men også som en kunstnersjel som skulle ha stor sans for det vakre:

«Han trivdes i festlige omgivelser og glade sammenkomster med mye og god mat, gode viner, spennende samtalepartnere og vakre kvinner.»

Men dette har ikke noe med kunst og det vakre å gjøre. Det var luksus han hadde sans for, det er noe helt annet enn kunst.

Boka har et betydelig noteapparat som viser til enorme mengder kilder fra forretningsarkiver, offentlige arkiver og arkiver i privat eie fra både inn- og utland. Boka handler altså om forretningsdynastiet Thams, de to toneangivende personene er far, Wilhelm Thams (1912- 1884), og sønn, Christian Thams (1867- 1948), som slo seg opp på trelast og lakseeksport i Trøndelag fra 1860 av.

Neste generasjon Christian Thams er den viktigste og den desiderte hovedpersonen i boka, han hadde Paris som hovedkvarter og drev et handelsfirma. Navnet Thams er fra før først og fremst knyttet til Tamshavnbanen fra Løkken verk til Orkanger, Norges første elektriske jernbane som åpnet i 1908.

Boka beskriver både industrialiseringen av Norge og hvordan den norske økonomien ble en del av den imperialistiske økonomien fra tida rundt forrige århundret. Det er denne overgangen som anskueliggjøres så fantastisk gjennom beskrivelsen av Christian Thams.

Siste investering

Den kanskje mest fascinerende avsnittet i boka handler om hvordan Christian Thams investerer penger i en rettssak som en rumensk jordeeier skal føre mot den rumenske staten for å få erstatning for store skogeiendommer som ble ekspropriert under en jordreform.

Dette fører til endeløse rettssaker og at Christian Thams blir sittende i årevis på det fasjonable Athene Palace Hotel i Bucuresti og spille whist fra 1939 til 1945.

Christian Thams forsøkte å komme seg ut av Romania og under et møte ble han spurt om hvem han støttet i Norge: kong Haakon eller Quisling. Han svarte angivelig at han støttet kong Haakon, og derfor fikk han ikke dra.

Kilden for denne opplysningen er informasjon fra Inger Thams, Christian Thams\' datter fra annet ekteskap, gitt i Paris 28. desember 2005. Det er sikkert ikke noen grunn til å tvile på det. Men hvorfor er kildematerialet så forholdsvis spinkelt på dette punktet?.

Her er ukas bokanmeldelser

LES OGSÅ:

<B>PORTRETT: Christian Thams slik han er portrettert i et maleri på Bårdshaug herregård på Orkanger, som han selv bygde i sin tid.