Da kirken slo tilbake

Etter grunnlovsreformen sitter vi igjen med en offisiell folkekirke, som viser at dens primære formål ikke er å nå ut til alle, men å fremme et kristent budskap.

REGI: AUF-leder Eskil Pedersen taler i Oslo Domkirke under minnegudstjenesten søndag. Her var kirken en kristen kirke igjen - og ingenting annet, skriver religionshistoriker dag Øistein Endsjø. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
REGI: AUF-leder Eskil Pedersen taler i Oslo Domkirke under minnegudstjenesten søndag. Her var kirken en kristen kirke igjen - og ingenting annet, skriver religionshistoriker dag Øistein Endsjø. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I intervjuet ett år etter 22. juli, roste Jens Stoltenberg kirkens rolle som allmenn seremonimester i året som har gått: «Den norske kirke var den folkekirke som vi ønsker at den skal være». En samlende institusjon hevet over «et mangfoldig Norge, der mennesker tilhører forskjellige trossamfunn». At statsministeren, som selv ikke er medlem av noe trossamfunn, uttrykker et direkte ønske om hvordan Den norske kirke skal være, kan muligens føles problematisk for kirken selv. Men denne politiske visjonen var en av grunnene for årets grunnlovsreform, der statskirken per definisjon ble en folkekirke.

For alle de som håpet at grunnlovsreformen ville gjøre Kirken til en nasjonal, stemningsskapende og i realiteten livssynsnøytral seremonimester, må minnegudstjenesten i Oslo Domkirke ha slukket alle illusjoner. I Oslo domkirke var kirken en kristen kirke igjen. Og ingenting annet.

Ofrene fra 22. juli ble verdig og behørig æret med fine ord. Men alt skjedde innenfor en klart definert kristen ramme. «Lyset som skinner i mørket» var identisk med «Kristus» som er «verdens lys». Bare «Guds hjerte (...) er stort nok for vår sorg og vår klage». Når vi ble bedt om å ønske hverandre fred, var det «Guds fred». Alle salmene var vendt mot den kristne Gud.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer