MYLLARGUTEN: På sokkelen under felespilleren har skulptøren Hans Holmen hogd inn en visjon av sagnet om Margit Hjukse. Foto: Fredrik Wandrup
MYLLARGUTEN: På sokkelen under felespilleren har skulptøren Hans Holmen hogd inn en visjon av sagnet om Margit Hjukse. Foto: Fredrik WandrupVis mer

Da Myllarguten fikk sitt monument på Nordagutu

Telemarks store helt står fjellstøtt i landskapet.

Meninger

Du ser ham straks toget sakner farten på vei inn mot Nordagutu stasjon. Hogd i stein, med en løs hund på hver side. Torgeir Augundsson (1801-1872), på folkemunne kalt Myllarguten, spillemannen som med en makeløs teknikk og bueføring gjorde hver slått og stubb til sin egen. Han fortolket og omformet materialet med kunstnerisk briljans. Karrieren gikk fra fest på bygda til konsert i Logen i Kristiania. Men han ble aldri anerkjent mens han levde. Han døde ikke som noen lykkelig mann.

Før påske skrev jeg om Nordagutu stasjon, om plakater og fotografier fra skirenn i Narekollen, tidlig på 1930-tallet verdens største bakke. Den lokale hoppkongen het Olaf Wighus. Men kongen av Nordagutu stasjon er Myllarguten. Hans Holmens statue er grov og kraftig, men rik i detaljene. Fela og blikket er fylt med melankoli og ensomhet. Men også vilje. På baksiden står hogd inn: «Den gongen folkeånd av svevnen vakna/seg sjølv i eventyr og tonar fann/var heller ikkje felestrengen sakna/ – dei stemde Han!»

På veggen i venterommet henger et helsides oppslag fra Teledølen 17. juni 1940, drøye to måneder etter tyskernes okkupasjon. Da ble monumentet avduket. Tusen mennesker var møtte fram , «frå mange byar og mange bygder». Alfred Maurstad leste prolog og folk sang «Ja, vi elsker». Dessuten «Telemark Heil og Sæl». Hva slags sang det er, vet jeg ikke, men det lyder ikke bra. En av talerne bejublet tradisjonen med følgende ord: «Ungdomen stoggar for folkemusikk, som for fuglelåt og bekkesus. Har de nokon gong sett ungdomen stogga for jazz – nei aldri!»

Dette må jo ha vært musikk i ørene til eventuelt frammøtte nazister. Det nye regimet forbød etter hvert folk å spille jazz. Men ikke alle talerne var på samme hakket. Leif Seim, formann i Landslaget for Spelemenn, sa blant annet: «Me har i dag vore med og reist monument over noko av det norskaste i alt norsk me eig i ei tung og vond tid for fedrelandet. Det skal syne toet og livskraften i oss nordmenn så me kan bli overtydd om at me framover også skal få rett til å kallas eit fritt folk.» Tre ganger tre hurra! For Myllarguten og Leif Seim.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook