Da Norge ble hvitt og kristent

Regjeringen klarte ikke å bryte tradisjonen med å samles i et utvalgt trossamfunn da sorg og håp skulle manifesteres.

IKKE INKLUDERT:  «Søndagen etter angrepet ble de som først fikk mistanken rettet mot seg ikke inkludert i det som skulle manifestere samling i sorgen. Muslimer og humanister var ikke invitert, og mange av dem ville neppe følt det naturlig å delta i den flotte gudstjenesten i Domkirken dersom de hadde blitt invitert», skriver kronikkforfatteren. Statsminister Jens Stoltenberg talte under messen for sorg og håp i Oslo Domkirke søndagen etter terrorangrepet. Foto: Aleksander Andersen/Scanpix
IKKE INKLUDERT: «Søndagen etter angrepet ble de som først fikk mistanken rettet mot seg ikke inkludert i det som skulle manifestere samling i sorgen. Muslimer og humanister var ikke invitert, og mange av dem ville neppe følt det naturlig å delta i den flotte gudstjenesten i Domkirken dersom de hadde blitt invitert», skriver kronikkforfatteren. Statsminister Jens Stoltenberg talte under messen for sorg og håp i Oslo Domkirke søndagen etter terrorangrepet. Foto: Aleksander Andersen/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er tid for å stille spørsmålet om noe kunne vært gjort enda bedre i dagene etter terroranslaget mot regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya.

Etter bomba og massakren 22. juli forsvant fargene i det politiske landskapet. Skillelinjer ble opphevet. Samling i sorgen og fortvilelsen på tvers av politiske skillelinjer ble en naturlig konsekvens av terroren. Valgkampen fikk en timeout. I det livssynsmessige landskapet ble Norge imidlertid hvitt igjen - og kristent.

Terroristens hat og angrep var rettet spesifikt mot Norges mangfold. Han rammet ungdom som hadde mangfold som en verdi, fordi han ville hindre at denne verdien skulle prege det framtidige Norge.

Hans ønske var et hvitt og konservativt kristent land. Derfor var det trist å observere hvordan det offisielle Norge møtte angrepet på pluralismen med en monokulturell opptreden de første dagene etter anfallet. Først når folket inntok torg og plasser kom fargerike ansikter til syne. Det terroristen ville skyte og bombe vekk ble endelig en virkelighet: Samling på tvers av mangfoldet under vaiende roser og lysende fakler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer