Da Norge ble hvitt og kristent
Regjeringen klarte ikke å bryte tradisjonen med å samles i et utvalgt trossamfunn da sorg og håp skulle manifesteres.
Det er tid for å stille spørsmålet om noe kunne vært gjort enda bedre i dagene etter terroranslaget mot regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya.
Etter bomba og massakren 22. juli forsvant fargene i det politiske landskapet. Skillelinjer ble opphevet. Samling i sorgen og fortvilelsen på tvers av politiske skillelinjer ble en naturlig konsekvens av terroren. Valgkampen fikk en timeout. I det livssynsmessige landskapet ble Norge imidlertid hvitt igjen - og kristent.
Terroristens hat og angrep var rettet spesifikt mot Norges mangfold. Han rammet ungdom som hadde mangfold som en verdi, fordi han ville hindre at denne verdien skulle prege det framtidige Norge.
Hans ønske var et hvitt og konservativt kristent land. Derfor var det trist å observere hvordan det offisielle Norge møtte angrepet på pluralismen med en monokulturell opptreden de første dagene etter anfallet. Først når folket inntok torg og plasser kom fargerike ansikter til syne. Det terroristen ville skyte og bombe vekk ble endelig en virkelighet: Samling på tvers av mangfoldet under vaiende roser og lysende fakler.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
