DEBATT

Da Norge bombet Libya i 2011 bidro vi til å skape den situasjonen vi ser i landet i dag

Et av resultatene er mennesker på flukt, som bidrar til den enorme flyktningekatastrofen som nå utspiller seg i og rundt Middelhavet.

MILITÆR INTERVENSJON: Seks norske F16-fly slapp nesten 600 bomber over Libya i 2011, flere av disse i tettbygde strøk. Bombingen ble i Norge framstilt som en del av kampen for demokrati og menneskerettigheter i Midtøsten, mens skeptikere advarte mot at et angrep kunne dele landet, gi makt til radikale islamister og skape en humanitær katastrofe som var større enn den angrepet var ment å avverge. Hittil er det mye som gir skeptikerne rett, skriver kronikkforfatterne. Foto: Lars Magne Hovtun  Foto: Lars Magne Hovtun
MILITÆR INTERVENSJON: Seks norske F16-fly slapp nesten 600 bomber over Libya i 2011, flere av disse i tettbygde strøk. Bombingen ble i Norge framstilt som en del av kampen for demokrati og menneskerettigheter i Midtøsten, mens skeptikere advarte mot at et angrep kunne dele landet, gi makt til radikale islamister og skape en humanitær katastrofe som var større enn den angrepet var ment å avverge. Hittil er det mye som gir skeptikerne rett, skriver kronikkforfatterne. Foto: Lars Magne Hovtun Foto: Lars Magne Hovtun Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Den pågående flyktningkatastrofen i Nord-Afrika og Midtøsten har, med god grunn, fått mye medieoppmerksomhet de siste ukene. Store flyktningstrømmer fra flere land i regionen finner veien til den nordafrikanske kysten, først og fremst Libya, og sendes over Middelhavet av kyniske menneskesmuglere. Humanitære organisasjoner som arbeider i området har lenge understreket det skrikende behovet for hjelp til å håndtere katastrofen og politisk vilje til å se på dens bakenforliggende årsaker. Etter at over 1700 flyktninger har druknet bare i løpet av årets første fire måneder gikk politikere i Norge og EU med på at det var på tide å ta ansvar.

For det er vårt ansvar. Da FNs sikkerhetsråd 17. mars 2011 vedtok resolusjon 1973, som åpnet for bruk av «alle midler» for å sikre sivilbefolkningen i Libya, var plutselig «fredsnasjonen» Norge involvert i en militær intervensjon, med liten eller ingen forutsetninger for å forstå konsekvensene av denne. Seks norske F16-fly slapp nesten 600 bomber over Libya, flere av disse i tettbygde strøk. NATO-operasjonen, som de norske angrepene var en del av, bidro sterkt til Gadhafi-regimets fall i løpet av høsten 2011. Gjennom flystøtte og økonomisk bistand til landets opprørsgrupper ble resolusjonen brukt til å rettferdiggjøre et angrep på regimet, og NATO gikk i praksis inn i en borgerkrig på en av partenes side.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer