I HYTTETRØBBEL: Finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Francisco Seco / AP Photo / NTB scanpix
I HYTTETRØBBEL: Finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Francisco Seco / AP Photo / NTB scanpixVis mer

«Hyttesaken»:

Da Norges dårligste investor møtte Norges dårligste politiker

«Hyttesaken» vitner om dårlig dømmekraft fra alle involverte.

Kommentar

«Dette er en gave. Det er det ikke tvil om». Finansprofessor Thore Johnsen til Dagens Næringsliv 30. oktober.

Det er i ferd med å bli umulig for Siv Jensen å holde fast ved avtalen hun har inngått med Johan H. Andresen og hans familie. Til det peker den informasjonen allmennheten i dag er presentert, altfor klart i retning av at avtalen hun har om leie av Andresen-familiens hytte på Grimsøya utenfor Bærum er en deal av de sjeldne. En deal landets finansminister ikke kan gjøre med en av Norges rikeste familier og lederen av Etikkrådet for oljefondet uten god grunn og fullstendig åpenhet.

Da hjelper det ikke om hytta i realiteten leies av Jensen til det hun kaller markedsmessige vilkår. Så lenge Jensen av sikkerhetsmessige hensyn ikke kan dokumentere at hytta er i forfatningen hun hevder, er hun stilt sjakk matt. Det bør hun ta konsekvensene av og si opp avtale med Andresen.

Har du ikke helt fått med deg hva dette handler om? Det er kanskje ikke så rart, for saken har seilt opp delvis i ly av usikkerheten rundt KrFs veivalg og påfølgende forvirring rundt framtidas abortlov. Men skadepotensialet for regjeringen og finansminister Siv Jensen tilsvarer kollisjon med en gresk oljetanker.

Dagens Næringsliv har gjennom en rekke saker omtalt hytta finansministeren siden i fjor har leid av Johan H. Andresen og hans familie, til 40 000 kroner i året. Avtalen gjelder for ti år, men kan sies opp av partene med ett års oppsigelsestid. Det etterlatte inntrykket er at prisen Jensen betaler er godt i underkant av hva hytta er verdt.

Hvordan kan det være en gave, når det tross alt er Jensen som betaler Andresen? Vi må tenke slik Andresen selv gjør til daglig, som en investor. Hva er markedsverdien av hytta, det Andresen kunne forventet å få for den, og hvordan er den i forhold den leien Jensen faktisk betaler? Er gapet stort, er det snakk om en gave, tilsiktet eller utilsiktet.

Den enkleste måten å finne markedsprisen på er selvsagt å legge hytta ut til leie på det åpne markedet, hvor alle kunne meldt sin interesse. Det gjorde Andresen ikke. Men heller ikke det ville garantert markedspris, siden det ikke er vanlig med budrunder i leiemarkedet. Derfor må man skjele til salgsmarkedet.

For å indirekte finne markedsverdien av å leie en hytteeiendom, vil en som tenker som en investor forholde seg til markedsverdien ved salg ganger en fornuftig rente (minus diverse kostnader). Den aller laveste ti års fastrenten for boliglån, som er en slik fornuftig rente i dette tilfellet, er i dag ifølge Norsk Familieøkonomi boliglånsbarometer 3,55 prosent. Det vil si at 40 000 kroner i teorien vil være markedsprisen for ei hytte som i markedet er verdt i det høyeste 1 126 760 kroner.

Til nå har dette framkommet om hytteeiendommen Siv Jensen leier fra Dagens Næringslivs undersøkelser:

  • Hytta er på 50 kvadratmeter, har egen brygge og badehus. Samtidig disponeres et anneks på ti kvadratmeter og en strandlinje på rundt 130 meter.

  • I åra i forkant av leieavtalen har Andresen i tillegg brukt flere hundre tusen på oppgradering av hytta og tomten. Dagens Næringsliv anslår investeringskostnadene til hele 1,5 millioner kroner.

  • Andresen er ansvarlig for vedlikehold av brygga, som skal koste om lag 10 000 kroner i året. Jensen er på sin side ansvarlig for ytre og indre vedlikehold av hytta.

  • Beliggenheten er eksklusiv. Grimsøya ligger sørvest for Fornebu, idyllisk til, med kort vei til Oslo og Bærum. Til sammenlikning: Tidligere i år gikk 6,5 meter strandlinje og et badehus på 9 kvadratmeter for 3,8 millioner kroner på Snarøya like over sundet.

  • I tillegg har Dagens Næringsliv fortalt om at eiendommen hytta ligger på og den jevnstore naboeiendommen, hvor det ligger en låve, kostet Andresen-familien seks millioner da de kjøpte den for 15 år siden.

Dette peker i retning av en verdi på langt over de nevnte 1 126 760 kronene, selv om hytta på tomten skal ha vært så falleferdig som den har vært beskrevet som, før Jensen på egen hånd pusset den opp.

En hypotetisk verdi på eiendommen på for eksempel fem millioner ville gitt en like hypotetisk leieverdi på 177 500 kroner i året, før justering for fordelingen av vedlikeholdsutgifter mellom de to partene. Det får Jensens 40 000 kroner til å framstå som en veldig god deal.

Om Johan H. Andresen ikke ser det, er han Norges dårligste investor. Og det er han ikke.

Både Jensen og Andresen har likevel gjennom dekningen av saken stilt seg uforstående til hva problemet med hytteleien skulle være. Til Stortinget har Jensen flere ganger opplyst at leien skjer etter markedsmessige vilkår og at prisen er «gjengs leie».

Spørsmålet om habilitetsutfordringer har også blitt slått tilbake. Av Jensen fordi hun ifølge et intervju med E24 skal ha gått «grundig opp» mulig inhabilitet før hytteavtalen ble inngått, og nå er våken i tilfelle den skulle oppstå. Av Johan H. Andresen fordi det var Norges Bank som innstilte ham til å lede Etikkrådet i 2014, mens Finansdepartementet bare godkjente ham.

Det er en naiv framstilling av båndet som har oppstått og habilitets- og tillitsutfordringene som følger. Det er ikke på langt nær bare formell inhabilitet som er relevant for offentligheten.

Gjennom sitt eierskap i norsk næringsliv er Andresen-familien allerede blant landets mektigste. Og i kraft av å være finansminister og de facto visestatsminister har Jensen igjen stor innflytelse over hvilke vilkår denne formuen har for å vokse.

Mange har den siste tiden pekt på skatte- og avgiftspolitikken. At Andresen-familien har vært blant dem som har spart mest på regjeringens lettelser i formuesskatten de siste åra er selvsagt pikant. Men dette var lovet og programfestet politikk.

Kanskje enda mer interessant er derfor hvordan familieselskapet Ferd, hvor Johan H. Andresen er styreleder, også påvirkes av saker hvor det er større dragkamp på borgerlig side, som 350-kronersgrensa for netthandel. I statsbudsjettforhandlingene som foregår i disse dager er dette blant de store stridstemaene.

Ferd har både eierinteresser i den norskregistrerte nettbutikken Boozt og sportsmerkevarhuset Brav, tidligere Swix Sport Gruppen. Begge selskapene vil kunne se seg tjent ved at 350-kronersgrensen fjernes. Ifølge en rapport fra Oslo Economics står klær og skotøy for den største andelen av importsendinger under 350 kroner, med en 19,6 prosents andel.

Skulle Jensen gå med på en fjerning av avgiftsfritaket, som Frp til nå har kjempet hardt for å beholde, vil det være lett for Stortingets mange opportunister å peke på Jensens hytteavtale og forhold til Andresen, uansett hva som i realiteten har vært styrende. Selv om Jensen ikke er direkte inhabil, vil tilliten til henne og hennes vurderinger kunne trekkes i tvil.

Dette eksempelet er bare et av flere tenkelige som illustrerer hvordan denne leieavtalen er politisk skadelig for Jensen, nå som den er kjent for alle. Det har den ikke vært i forkant av Dagens Næringslivs avsløringer, utenom én omtale i bladet Kapital, fordi Jensen ikke har opplyst om forholdet ved å registrere det i Stortingets register over verv, gaver og økonomiske interesser.

Som Dagens Næringslivs politiske redaktør Kjetil Alstadheim poengterte i avisa lørdag, så åpner reglementet for at opplysninger som det ikke er pliktig å registrere, likevel kan registreres «dersom en representant vurderer at han/hun har interesser av særlig personlig eller økonomisk art som har berettiget interesse for allmennheten». Jensen burde vært åpen, gave eller ikke.

At hun ikke engang har gjort det, har gjort Dagens Næringslivs avsløringer enda pinligere for finansministeren. Det hele vitner om dårlig dømmekraft, fra henne og fra utleier Andresen. Nå er bare spørsmålet hvor lenge de vil holde fast ved leieavtalen.

En beleilig bortforklaring for å si den opp ligger i at den gjensidig oppsigelsesfristen på ett år i kontrakten har skapt et avhengighetsforhold, slik jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen har påpekt.

Det vil innebære at Frp-lederen må innrømme at hun har gjort en feil. Det gjør hun sjelden. Men så lenge det bryter med en finansministers sikkerhetsopplegg å vise full åpenhet om hytta, er det vanskelig å se andre alternativer.

Om Siv Jensen ikke ser det, er hun Norges dårligste politiker. Og det er hun ikke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.