Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Da Paul Stanley ringte Lars

I noe som likner en vill dagdrøm fra 1981, løfter jeg telefonen og legger øret til. - Hello Lars... Paul Stanley here. How are you?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med romanen «Destroyer» skrev Lars Ramslie den ultimate norske romanen om å være Kiss-fan. Nå har Ramslie intervjuet Kiss-stjerna Paul Stanley for Dagbladet på telefon.

Et ærlig svar ville vært hysterisk , i stedet kjemper jeg beina opp på bordet, klemmer telefonen inntil øret, lener meg godt bakover bare for å panisk registrere at den snart 30 år gamle kroppen min plutselig befinner seg i stemmeskiftet igjen. Som 29-åring har jeg faktisk andre parametere for hva jeg synes er viktig og storslått. Og skulle Dagbladet først begynne å kaste rockestjerner og størrelser etter meg, har jeg en fin liste med navn jeg gjerne skulle pratet med.

Likevel: Jeg brukte aldri x antall timer som liten på å kløne ned tegninger av verken Michael Krohn, Robert Smith, eller nobelprisvinnere, så det er noe fucked-up fantastisk i å bli ringt opp - hjemme - av Paul Stanley.

- Well, øh, ok, tannks ...

Jeg går rett på intervjuet:

- Ny turné sammen med Aerosmith, ei ny liveplate med Melbourne symfoniorkester, enda en dag på kontoret, eller...?

- En dag på Kiss-kontoret er som en dag på tivoli. Det er et kontor alle skulle ønske seg en jobb ved.

Til Norge?

Stanley hoster litt, unnskylder seg og forteller at han kommer rett fra øving. Her og der hører jeg ham sippe i seg vann fra ei flaske.

- Det diskuteres en europaturné, men jeg kan ikke garantere det. Og kommer vi til Europa, vil vi selvfølgelig besøke Norge. Det er mulig, men ikke avgjort.

- Er soloalbumet ditt et overskuddsprosjekt, peiler du ut en solokarriere, eller kommer det et nytt studioalbum?

- Det er ikke noen motsetning mellom å gi ut en soloplate og å være med i Kiss. Det er ikke umulig at vi gir ut et nytt studioalbum heller. Vi kunne lett gjøre et nytt album, men vi får se etter turneen. Det handler om å ha det gøy. Er det ikke gøy, vil jeg ikke gjøre det!

På tynn is?

- I 83 mente du konseptet var på tynn is og ga opp sminken. Lever dere med holdbarhetsdato?

- Kiss-imagen og karakterene er etablert på en annen måte i dag, som neppe vil forsvinne selv om bandet skulle gi seg. Jeg ser ikke for meg Kiss ta slutt eller se annerledes ut enn det gjør i dag.

- Hva er mulighetene for at Frehley returnerer?

- Ingen. Vi kan ikke tvinge folk til å spille med oss.

- Dere var med på å definere syttitallet og de siste turneene kan anses som en konklusjon av dette. Hva er Kiss i dag nå som blåkopien mangler?

- En bør alltid være åpen for forandring. Arbeidsplanen du har i dag kan fort trenge å bli omarbeidet i morgen. Under «farewell»-turneen trodde vi virkelig Kiss var over som live-band. Men to år etter fant vi ut at dette ikke stemte. Det betyr ikke at vi ikke har en retning. Vi tror på det vi bestemmer oss for, men livet handler om forandring. Kiss er blitt synonymt med show og spetakkel. Vi har vist hva som er mulig og vi har gjort det vanskeligere for andre band å gi mindre.

Gutt med drøm

- Kiss er en uttrykt fellesnevner for en hel generasjon i Norge. Hva vil du si til disse menneskene?

- Jeg tror det viktigste i livet er å bli fornøyd på egne premisser. Det er viktig å drømme fordi drømmene burde være virkelighetens blåkopi. Kan du drømme det, kan du gjøre det. Det betyr ikke at det vil være den letteste utveien. Jeg tror anstrengelsene definerer verdien av det du får.

- Hvor ville Stanley Eisen (Paul Stanleys fødenavn, red.anm.) vært i dag, hadde det ikke vært for Paul Stanley?

- Det handler om en gutt som hadde en drøm. Du vet, en gutt som hadde en drøm andre enten lo av eller sa var umulig, men denne gutten var bestemt på å følge sin egen vei og nå drømmen, mens andre aldri forsøkte.

- Hva gjør deg mest ydmyk med å være i Kiss? Og hva er det mest menneskelige med Kiss?

- Hmh... Den enorme anerkjennelsen og beundringen fra fansen. Det er overveldende! Jeg er utrolig takknemlig for hva jeg er blitt gitt. Det er en bevissthet i bandet på at vi er ekstremt heldige. Og det er ikke noe vi tar lett på. Og vi er bevisste på ansvaret vi har overfor de menneskene som har gjort dette mulig.

Et menneske

- Hvis du måtte unnskylde deg for noe i Kiss, hva skulle det ha vært?

- For å være menneske. Å være menneske betyr å ikke være perfekt, en del av skjønnheten i mennesket er det uperfekte og kunne tilgi dine egne feiltrinn.

- Hva er din største bedrift her i livet? Velg hva du måtte ønske...

Paul Stanley sier uhm og hmm i røret, før han tenker seg om lenge. Vi ler litt.

- Åh, det har vært så mye... For eksempel å oppfylle denne drømmen om å bli vilt suksessfull. For så å innse at tilfredsstillelse og lykke kommer innenfra. Alle de ytre tingene kan gjøre ting lettere, men til sjuende og sist blir det hult hvis du ikke er fornøyd med det du har inne i deg.

Fins det håp?

- Er mennesker, generelt sett, gode eller dårlige? Er du en optimist? Har Paul Stanley håp for menneskeheten?

- Det finnes nok slette mennesker i verden. Men generelt sett vil jeg påstå at menneskeheten er velmenende. Jeg mener det er viktig for mennesker ikke å bli distrahert, forledet eller kompromittert av hva de måtte se skje rundt dem og det noen vil mene er akseptabelt. Jeg tror vi må lytte på den stemmen inne i oss som kjenner medfølelse, omsorg og som vet å være et godt medmenneske. For det handler ikke alltid om hva som er akseptabelt, men hva som er rett.

- Thank you, Lars

Min dagdrøm fra 1981 endte alltid opp med at jeg var det nye medlemmet i Kiss. I stedet er vi tjue minutter over normert tid, og Paul leser inn en melding til telefonsvareren min.

Jeg foreslår at han kan gi seg ut for å være stefaren min. Paul Stanley drar på det, vi ler litt igjen, og i stedet legger han inn en melding hvor han avkrefter alle spekulasjoner om at han skulle være min stefar.

- Thank you, eh, Paul ...

- Thank you, Lars, and good luck!

Føttene mine berører gulvet, jeg settes forsiktig ned.

HELTENE: Gene Simmons (t.v.), Peter Criss, Paul Stanley og Ace Frehley i Kiss var Lars Ramslies store helter. På bildet er det Frehleys etterfølger Tommy Thayer som poserer i midten.