Ukraina:

Da politiet mistet kontrollen, brøt et regelrett slag ut

Kampene i Odessa 2. mai 2014 endte med at over førti mennesker mistet livet. I ettertid er dette blitt fremstilt som en massakre.

Brant inne: Spaltist John Færseth ble selv vitne til sammenstøtene i Odessa i 2014 som førte til at 31 mennesker mistet livet. Foto: John Færseth
Brant inne: Spaltist John Færseth ble selv vitne til sammenstøtene i Odessa i 2014 som førte til at 31 mennesker mistet livet. Foto: John FærsethVis mer
Meninger

Odessa, 2. mai 2014. Den majestetiske, gamle havnebyen ved Svartehavet er et spent sted denne våren. Byen befinner seg i det Russlands president Vladimir Putin en måned tidligere har omtalt som «Novorossija». Mens de fleste innbyggerne er russisktalende, anser de seg i likhet med de fleste i Sør- og Øst-Ukraina som ukrainere selv om mange er skeptiske til begivenhetene i hovedstaden Kyiv et par måneder tidligere.

Spaltist

John Færseth

er forfatter og journalist.

Siste publiserte innlegg

Gjennom vinteren har et fåtall motstandere av den nå flyktede presidenten Viktor Janukovytsj holdt jevnlige markeringer like ved den berømte Potemkintrappen. Mens lokale eliter har sympatisert med presidenten, har de stort sett latt dem være i fred.

Siden okkupasjonen av Krim har imidlertid disse markeringene vokst til massemøter der flere tusen har demonstrert for ukrainsk enhet og mot separatisme. Samtidig har det begynt å finne sted motmarkeringer, sentrert i en provisorisk «antimaidan»-teltleir foran fagforeningshuset på Kulikovoplassen.

Deltakerne her er en broket forsamling. Det er tilhengere av det styrtede regimet som betrakter den nye regjeringen som kuppmakere, folk som ønsker større grad av lokalt selvstyre, separatister som ønsker seg en Odessa-republikk tilsvarende dem som er i ferd med å bli opprettet i Donetsk og Luhansk og pensjonister som savner Sovjetunionen og som betrakter Russland som en naturlig arvtaker etter denne, kommunister og russiske høyreekstremister.

3. mars har rundt tusen «føderalister» forsøkt å storme det regionale administrasjonsbygget i Odessa for å tvinge frem en folkeavstemning om autonomi slik det har skjedd flere andre steder i Sør- og Øst-Ukraina. Også i Odessa har «føderalistene» firt det ukrainske flagget over bygget, og heist det russiske. Men i stedet for å la seg presse, har de lokale myndighetene svart med å vedta en resolusjon som tar avstand fra alle typer separatisme, ekstremisme og utenlandsk innblanding.

Tidlig i april okkuperer separatister tilsvarende bygg i Donetsk og Luhansk. Væpnede styrker som delvis består av tilreisende russere tar samtidig kontroll over flere byer i Donetskregionen. De er kommandert av den russiske ultranasjonalisten Igor Girkin, som tidligere har hjulpet til med okkupasjonen av Krim. I Kharkiv finner det sted lignende forsøk på storming, under slagord som «Russland!», «Gjenforening av broderfolk» og «Kharkiv, stå opp!». 28. april finner den siste proukrainske markeringen sted i Donetsk. Den blir angrepet med steiner, balltrær og – antagelig – skytevåpen.

I Odessa er imidlertid temperaturen tilsynelatende lavere. Mens begge sider har «selvforsvarsstyrker» bevæpnet med skjold og batonger, er de i dialog og gjør sitt beste for å unngå sammenstøt. Bak kulissene forhandles det etter sigende om å avvikle antimaidanleiren før markeringen av seiersdagen over Nazi-Tyskland 9. mai.

2. mai vaier imidlertid fortsatt flagget til «Folkerepublikken Odessa» over barrikadene, side om side med det russiske og sovjetiske. Ved siden av bilder av Stalin henger ortodokse ikoner, som for å illustrere i hvor stor grad Sovjetunionen har blitt en del av russisk identitet. Plakater forkynner at leiren er en del av «det hellige Russland». Bilder av den russiske presidenten er utstyrt med teksten «Putin, kom og hjelp oss!»

Også Maidantilhengerne - som mer og mer blir omtalt som proukrainske - har sine tvilsomme innslag. Blant dem er den lille, men svært synlige høyreorienterte og i hvert fall delvis høyreekstreme organisasjonen Høyresektor.

Både 1. og 2. mai er fridager i Ukraina, noe som henger igjen fra sovjetisk tid. Den store begivenheten denne ettermiddagen er en fotballkamp mellom hjemmelaget Chernomorets og Kharkiv-laget Metallist. Ukrainsk sikkerhetstjeneste har advart mot mulige uroligheter i forbindelse med kampen: Både i Kharkiv og Odessa er fotballsupporterne kjent for å være sterkt proukrainske, og i forkant av kampen er det planlagt en «marsj for nasjonal enhet» der begge lagenes supportere skal delta sammen med lokale, proukrainske aktivister og selvforsvarsstyrker.

Sistnevnte har bevæpnet seg med stokker, køller og hjemmelagde skjold. Lignende markeringer i Kharkiv og Donetsk har blitt angrepet før, og i Donetsk har det nå blitt farlig å vise proukrainske følelser. Allerede tidlig på dagen har det blitt observert maskerte menn bevæpnet med jernstenger og utstyrt med svart-oransje St. Georgssløyfer, som har blitt symbolet for prorussiske separatister denne våren.

En lenke som har blitt spredd på nettstedet Vkontakte dagen før oppfordrer folk bryte opp marsjen slik man har gjort det i Donetsk noen dager før. I Antimaidanleiren frykter mange på sin side at marsjen er et påskudd for å rive leiren på Kulikovoplassen.

Politiet har lagt en plan for å holde partene fra hverandre. Men ved tretiden går noe galt. Politiet mister kontrollen. 300 antimaidantilhengere går til angrep på den proukrainske marsjen. Et regelrett slag bryter ut. Det kastes brostein og molotovcoctails. En mann kjent som «Båtsmann», kjent for russiske sympatier, avfyrer flere skudd med en kalasjnikov.

Også fra maidan-siden blir det skutt med skarpt, om enn bare med jaktvåpen. Et par timer senere er seks personer døde og flere titalls skadet. Prorusserne og føderaliseringstilhengerne har barrikadert seg i et kjøpesenter, og blir kort etter hentet av politiet.

I teltleiren på Kulikovoplassen er man rådville etter nederlaget i sentrum. Noen bestemmer seg for å rømme, mens andre forskanser seg i fagforeningsbygget like ved.

Fotballsupporterne og selvforsvarsstyrkene ankommer kort tid etterpå. Teltleiren blir revet ned og satt fyr på, før man forsøker å storme fagforeningsbygget. Det er langt fra fredelige aktivister som har barrikadert seg der. Inne i foajeen blir det både slått og kastet «molotov coctails» fra begge sider, og det tar bare ca tjue minutter før det bryter ut brann flere steder inne i bygget.

I hvert fall noen av brannene ser ut til å bli startet av forsvarerne ved et uhell. Videoopptak som senere blir lagt ut på nettet viser både overlevende som blir angrepet av proukrainske, og forsøk på å hjelpe dem ut med improviserte stiger og tau. Det siste blir imidlertid vanskeliggjort av at det fortsatt både skytes og kastes «molotov coctails» fra taket av bygget selv etter at brannen har brutt ut.

Alt i alt mister 32 mennesker livet i brannen, de fleste forgiftet av gassen som utvikler seg. Åtte dør av skadene etter å ha forsøkt å hoppe ut. På samme måte som i Kharkiv og Donetsk ser flere av deltakerne i sammenstøtet ut til å ha vært tilreisende russiske «turister», i dette tilfellet fra den moldoviske utbryterrepublikken Transnistria noen kilometer lenger vest.

Alle de døde er imidlertid fra Odessa. Aldersmessig er de fra slutten av tenårene til pensjonsalderen, men de fleste er unge og middelaldrende menn.

Tragedien i Odessa markerer i praksis slutten på Novorossija-prosjektet. Fra nå er den prorussiske og russiskstøttede separatistbevegelsen begrenset til Donetsk og Luhansk, der krigen imidlertid skal forbli et blødende sår. Her fungerer den imidlertid radikaliserende, og bidrar til at flere er villige til å slåss for utbryterrepublikkene.

Alt tyder på at det som skjedde var et resultat av begivenheter som spant ut av kontroll. Noe som ikke har hindret flere i å forsøke å fortelle en ganske annen historie om hva som skjedde denne maidagen for fem år siden: En historie om en «massakre», der forsvarsløse antifascister, kvinner, barn og pensjonister ble brent inne av høyreekstremister. En historie som fortsatt nå og da dukker opp på nettsider og diskusjonsfora, også her i Norge.

Denne fortellingen ser ut til å ha startet allerede samme dag på ikke overraskende ut til å ha startet på den russiske propagandakanelen RT (tidligere kjent som Russia Today). I en rekke nyhetssaker hevdet kanalen at «pro-Kiev-radikalere»hadde marsjert rundt i byen og ropt slagord om å drepe «moskovittene», og deretter satt fyr på fagforeningsbygget etter å ha omringet og ødelagt teltleiren.

Ofrene var forsvarsløse kvinner, barn og eldre, som ifølge en annen artikkel på samme nettsted var blitt jaget inn i bygget av rasende ekstremister som deretter kastet inn brannbomber og skjøt mot vinduene (at det også ble skutt og kastet innenfra, ble behendig utelatt).

Mens denne fortellingen fant lite gehør i mainstream media, har ulike varianter dukket opp igjen og igjen på ulike prorussiske og tildels konspiratoriske nettsteder, på bloggen Return of Kings som tilhører den ekstreme delen av den såkalte «mannosfæren» og gjerne anses som en del av alt-right-bevegelsen, hos nynazistiske Vigrid og hos den tidligere AKP-eren Pål Steigan.

En periode ble den også fremmet på det venstreradikale nettstedet Radikal Portal. Mer foruligende er det kanskje at fortellingen om «mordbrannen» også har dukket opp i Oliver Stones dokumentarfilm «Ukraine in flames» der det også antydes at det hele var organisert fra Kyiv på forhånd.

Det mange av disse stemmene har felles, er en sterk motvilje mot USA, NATO og EU som i dag går på tvers av tradisjonelle høyre- og venstreskillelinjer. Fra et venstreperspektiv representerer disse kapitalisme og imperialisme, mens de fra konspiratorisk anlagt ytre høyre betraktes som redskaper for globalisme, George Soros og forsøk på en verdensregjering.

Fra dette perspektivet blir det som skjedde i Ukraina i 2014 en vestlig maktovertagelse eller kupp. Og motstanderne av dette blir frihetskjempere. Russland blir på sin side et land som våger å stå opp mot alt dette, både i Ukraina og senere i Syria.

Så lenge dette perspektivet lever, vil fortellingen om «mordbrannen» i Odessa dukke opp igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.