Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Da rocken herjet Norge rundt

Et kulturhistorisk dokument ble lansert i Norge i går. På dobbel-cd-en «Norsk rocks skattkammer Vol. 2» har musikalske arkeologer gravd fram de ville 50-åra fra historiens glemsel.

DET SKJEDDE I DE DAGER da man utøvde enda mer energiske aktiviteter enn ishockey på Jordal Amfi. Minst like berømt og beryktet ble østkantens tempel for sine mesterskap i Nordisk Rock. I 1958 vant riktignok en svenske, Little Gerhard, etter at Dagbladet hadde spådd «ragnarok» på forhånd. Men året etter vant Roald Stensby, som fortsatt har pokalen stående i et skap hjemme i Oslo.

Den gangen var han 18 år og avstedkom overskrifter som «Rocke-kongen som fikk danskene til å gå amok». Nå kan du høre Roald Stensby slik han lød da han forvandlet tusenvis av kvisete tenåringer med Elvis-fett i håret til jublende rock'n'roll-fantaster. 50-tallet sto i musikalske flammer! I dag har Roald Stensby lagt denne tida bak seg, som han uttrykker det. Men han er gjerne med på lanseringen av dobbelt-cd-en «Norsk rocks skattkammer Vol. 2», der blant annet hans egne samlede plateinnspillinger er på plass. Hva slags holdning møtte han som rockekonge på slutten av 1950-tallet?

- For folk flest var rock en uting, sier Stensby. - Den førte så mye med seg. Fra før av hadde folk denne forferdelige «sjessen», som var ille greier. Så kom det noe som var enda verre. Generasjonskløften utvidet seg noe enormt. Ungdommen begynte rett og slett å leve sitt eget liv.

DOBBEL-CD-EN som nå er tilgjengelig, samler alt som har vært å oppdrive av innspilt norsk rock'n'roll fra de magiske åra 1955- 1960, perioden da denne nye musikken ble presentert for et forskrekket, men gjennombarket norsk folkeferd. Her synger den opprinnelig amerikanske Mary Anderson «Rock, Rock, Rock», og den ellers fredelige Per Asplin «School Days» - begge hentet fra den norske teenagerfilmen «Gyldne ungdom».

Her er en hel serie innspillinger med de fire store: Roald Stensby, Per Elvis Granberg, Jan Rohde og Rocke-Pelle Hartvig.

Her er Anne-Lise Leikvold med en utrolig «Tutti-Frutti», The Monn Keys med «6-5 Hand Jive», Inger Jacobsen med «Tweedle Dee» for ikke å snakke om Nora Brockstedt med «Røkk og rull på ring». I tillegg fins sjeldne intervjuer og en uhyre fyldig og leseverdig booklet, skrevet av rockeprofessorene willy b, Terje Nilsen og Tor Arne Petzold.

DET ER IKKE LETT å tenke seg tilbake til den forhistoriske tida disse platene er unnfanget i.

Rock kom fra det store, mørke utlandet og truet nasjonen med villskap og opptøyer.

I 1958 kunne for eksempel Dagbladets lesere la seg forskrekke over følgende nyhet fra Kristiansand:

«Tre unggutter ble puttet i arresten i Kristiansand i går kveld etter opptøyer i forbindelse med en Elvis Presley-film. Det hele begynte med at en flokk jenter og gutter, anført av en gitarspillende yndling, dro gjennom byens hovedgater, med sang og skrål. De gjorde hærverk på en bil, og dermed grep politiet inn og splittet massene. Tre karer ble satt fast, og nå kan man regne med at det blir lenge til kristiansanderne får se en rock'n'roll-film.»

BAK ALLE OVERSKRIFTER og all skremselspropaganda rundt rocken fantes faktisk musikk. Det er den som er gravd fram nå.

Vokalistene gjør sitt beste på et engelsk ikke alle er like fortrolig med, mens de backes av de forskjelligste grupper. Alle fra Carsten Kloumanns og Sigurd Jansens orkester til Cool Cats, Rockin' Sinners og Rockin' Dukes har vært med i studio. Inger Jacobsen har ingen ringere enn Robert Normann Sextet i ryggen.

På scenen var det ikke alltid like lett. Per Elvis Granberg var ingen dårlig taper etter at Little Gerhard ble nordisk rockekonge på Jordal Amfi i 1958, men han hadde sitt å anføre. Her er et intervju han gjorde med Dagbladets Satyr (Reidar Antonsen) dagen etter at han endte på fjerdeplass:

«- Det var ikke verre bråk i går enn ventet. Blir alltid bråk. Men det med Little Gerhard var synd.

- Han var best kanskje?

- Jeg er sikker på at dommerne hadde rett. Tror ikke det var noen svikt i avgjørelsen.

- Men publikum mente noe annet?

- Det kan være en fordel at publikum skriker, men det kan være det motsatte også. I går var det ingen som hørte noe av det jeg presterte, bortsett fra en sakte vise til slutt. Jeg hørte ikke noe, orkesteret mitt hørte ikke noe. Og dommerne hørte ikke noe.

- Og publikum?

- Hørte ikke noe. Ikke så lenge jeg var frampå.»

MEN PÅ DEN NYE PLATA framstår den norske pionerrocken så ren og klar som den noen gang kommer til å bli.

De i alt 51 sporene, inkludert intervjuer, er et oppkomme av historisk dokumentasjon.

Gjennom musikken smeller et fyrverkeri av entusiasme og spilleglede; det er som om den frigjøringen rytmene innvarslet, sitrer gjennom stemmer og instrumenter, selv om ingen av disse artistene visste hva de gikk i bresjen for. Det var ei uskyldstid. I boka «Norge i rock beat og blues» (1983) av willy b forteller for eksempel Roald Stensby hvordan det gikk da han skulle forsøke å knuse en gitar på scenen under NM i rock i 1959, der han vant førstepris:

«Scenen, hvis jeg kan kalle den det, hadde nemlig betonggulv, så gitaren kom opp igjen som en gummiball, og jeg holdt på å bli med rundt. Husker ikke hvor mange slag jeg hadde, men til slutt sto jeg på kne utpå kanten av scenen, med begge hender rundt halsen på gitaren, og smelte den mot kanten av det betonggulvet, for å få tatt rotta på den. Men den datt ikke fra hverandre før jeg kom bak scenen. Ellers så husker jeg ikke så mye fra den kvelden. Jeg var vettskremt, for å si det sånn.»

Det var også det norske folk, men alt blir en vane. Til og med rock'n'roll.

ROCKEOPPTØYER: Visningen av filmen «Rock Around the Clock» førte til opptøyer utenfor Sentrum kino i Oslo i 1958.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media