EN DRØM: Samantha Fox og jeg i senga der hjemme. I går kveld spilte hun på Øytun samfunnshus på Averøy. Men først hadde jeg henne helt for meg selv på gutterommet. 80-tallet, eat your heart out.
Foto: Tommy Jacobsen
EN DRØM: Samantha Fox og jeg i senga der hjemme. I går kveld spilte hun på Øytun samfunnshus på Averøy. Men først hadde jeg henne helt for meg selv på gutterommet. 80-tallet, eat your heart out. Foto: Tommy JacobsenVis mer

Da Samantha ble med hjem

I anledning Samantha Fox' 50-årsdag republiserer vi Sverre Gunnar Hagas reportasje fra 2002.

AVERØY, GUTTEROMMET (Dagbladet): På 80-tallet lå jeg i senga på gutterommet og drømte om Samantha Fox. I går kveld ble ringen sluttet. Samantha ble med hjem.

Hundre tusen følelser herjer i meg. Her, hvor ungdomstida hadde bolig og de mest underlige uttrykk ligger Samantha Fox sammen med meg i senga. På gutterommet i det sørvestlige hjørnet av gardsnummer 98 bruksnummer 72 på Kårvåg i Averøy kommune ligger hele 80-tallet og lyser ved siden av meg. Brikkene faller på plass, jeg er et helt menneske. Og på sitt aller vakreste er hun når hun kysser meg på kinnet og sier:

- Her kunne jeg tenke meg å være i natt.

26+ Det er altså slik at Samantha Fox avsluttet en norgesturné i går. Bare de mest attraktive konsertstedene var plukket ut denne gangen. Oslo, Bergen, Trondheim - og Øytun samfunnshus på Averøy. Mine gode sambygdinger sørget for en forrykende avslutning på rundturen. Men bare jeg hadde henne for meg selv noen timer før.

Jeg er medlem av en nokså stor klubb. Et gutteklubb for dem som i dag er 26+, der veien til uoppnåelighet var brulagt med fargeglade utgaver av Topp, Bravo og andre klassiske ungdomsblader. Drømmen om Samantha slo oss knockout i 1986 med singler som «Touch Me» og «Nothing's Gonna Stop Me Now». Utallige plakater av den unge jenta fra East End strømmet ut samtidig, og var ikke direkte karriereødeleggende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et ikon Samantha var et ikon. Og er det ennå. De fire konsertene i Norge har vært svært utsolgte affærer, og publikum har gitt tydelige tegn på takknemlighet for et gløtt inn i fortida.

Og når hun stiger inn i mine 11 kvadratmeter ungdomstid, blir også et ikon noe i nærheten av rørt.

- Dette bringer tilbake så mange minner. Jeg husker detaljer omkring alle disse bildene, sier Samantha når hun gjenser gamle plakater og bilder jeg har hentet ned fra loftet.

På noen av bildene har hun mistet bh-en, og heller ikke på noen av de andre har hun kledd seg for den nordeuropeiske vinteren. Men Samantha synes det er «all fun» å se seg selv.

- Du syntes ikke det var ubehagelig å tenke på at millioner av gutter hadde bilder av deg i lettkledd utgave?

- Nei, det bekymret meg overhodet ikke. I min uskyld forsto jeg ikke i begynnelsen hvorfor gutter hadde plakater av meg hengende i taket over senga, men min mor sa: Ikke tenk på det.

God pakke - Hvorfor tror du selv at du ble slik en favoritt hos gutta?

- Jeg var en god pakke. Jeg så godt ut, hørtes godt ut og hadde et vennlig ansikt. En slags «girl next door»-kvalitet.

Foto: Tommy Jacobsen
Foto: Tommy Jacobsen Vis mer

På en måte var hun forberedt på berømmelsen.

- Allerede da jeg var fem år øvde jeg meg på å skrive autografen. Jeg fikk kjeft på skolen fordi jeg skrev i bøkene deres. Jeg bestemte meg veldig tidlig for å bli berømt.

Men etter fem album på fem år var publikums interesse på vei ned. Men da hadde hun da også solgt 30 millioner plater over hele verden. I 2002 ønsker hun å nå til topps igjen. Om få uker gir Samantha ut albumet «Watching You, Watching Me». Alt det der er vel og bra. Men én ting, Samantha:

- Hvorfor Averøy?

- Jeg elsker å spille på steder som dette. Jeg ønsker å nå ut til mine fans, de fortjener oppmerksomhet. Derfor har jeg spilt på underlige steder før også: Sibir, Beirut, Bombay, sier Samantha og lar meg forstå at hun elsker også 6530 Averøy.

Men for øvrig var elsker et altfor svakt ord i går kveld.

Foto: Tommy Jacobsen
Foto: Tommy Jacobsen Vis mer