HILSEN TIL FLØGSTAD: Dag Solstad (til høyre) var en av talerne under feiringen av snart 70 år gamle Kjartan Fløgstad. Solstad mente han ikke kunne toppe sin hilsen på 60 års dagen, for ti år siden, men bidro med en anekdote fra unge år. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet
HILSEN TIL FLØGSTAD: Dag Solstad (til høyre) var en av talerne under feiringen av snart 70 år gamle Kjartan Fløgstad. Solstad mente han ikke kunne toppe sin hilsen på 60 års dagen, for ti år siden, men bidro med en anekdote fra unge år. Foto: Lars Myhren Holand / DagbladetVis mer

Da Solstad og Fløgstad tok toget utenfor sirklene

70-års jubilanten slapp refs fra sin gamle kollega.

Kommentar

Nasjonalbiblioteket på Solli Plass har feiret jubilanten Kjartan Fløgstad. Full sal, mange spent på hva Fløgstads parhest Dag Solstad ville komme med i anledning dagen.

Solstad er ute på en foredragsturné til forsvar for seg selv og sin nye roman; en bok der Solstad påpeker hvor feil det er å «puste liv i» fortidas mennesker. Mange hadde kanskje ventet at han ville ta sin uvilje ut på Fløgstad, som stadig levendegjør både mennesker og miljøer.

Solstad dukket opp i sin nye stjernerolle, som en slags litteraturens Mick Jagger. Litt for seint på scenen. Oppført ti over tolv, men da satt han på fly fra Trondheim, etter å ha delt sin vrede med sitt publikum i Trøndelag.

Fløgstad derimot, er såre fornøyd. Han har fått gode kritikker og er stolt over å ha utgitt fire sterke romaner på rappen i alderen 60-70. Han kunne lene seg tilbake på første benk og nyte ordene fra talerstolen.

Marit Eikemo sammenlignet Fløgstads bok om den forlatte gruvebyen Pyramiden på Svalbard med sin egen, moderne klassiker «Samtidsruinar». Hva skjuler ruinene? «Når man hele tida stiller spørsmål, kommer man til slutt til de store spørsmålene,» sa hun. Ruiner rommer et sug av fravær, av forlatte utopier. Det handler om kultur som må vike når naturen krever plassen tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Marius Wulfsbergs leste Fløgstad langs en historisk akse som dreier seg i et geografisk rom. Han hadde funnet fram Fløgstads biografi på omslaget til debutboka «Valfart» (1968): «Kjartan Fløgstad kjem frå den vide verda, med syner i dashbordlys og inntrykk frå fjerne gater, men óg med bilete frå heimlege landskap og reiser langs leia mot vest...»

Forsker Trond Haugen sammenlignet ordforrådet hos diktere. Dag Solstad opererer med 78 000 ord, Knut Hamsun med 92 000 og Fløgstad med hele 112 000 ord. Fløgstad bruker flest ord som bare forekommer én gang, dessuten flere ord som benyttes færre en sju ganger, i forhold til Solstad.

Gjenspeiler dette Solstads hang til gjentakelser, eller nynorskforfatteres vilje til å finne på ord ingen har hørt om? På den andre siden benytter Solstad seg av 240 ord av den typen Trond Haugen kaller lykkeord (lykkelig, glad, fornøyd), mens Fløgstad ikke bruker flere enn 114.

Solstad kunne ha fortalt om den gangen han kom hjem med fly etter en reise og forskrekket så en svær overskrift i Dagbladet om «Idol-Kjartan».

Men han valgte å minne om en togtur med Fløgstad fra Rouen til Paris, da de oppdaget at begge hadde vært flammende begeistret for den sprenglærde boka «Utenfor sirklene» av den selvlærte, britiske skomakersønnen Colin Wilson: «En bibel for meg på 1960-tallet...Der sitter to menn, en i Oslo, en i Bergen, begge leser «Utenfor sirklene» og begge er jo blitt forfattere, da. Jeg vet ikke hva det vil si. Men vakkert er det.»

Hvoretter en lett rystet Fløgstad så seg nødt til å påpeke at Colin Wilson «gjekk det verkeleg galt med», han endte som «pornograf og mystikar og døyde i fjor». Men boka «gjorde sterkt inntrykk på ubefestede sjeler i Ryfylke». Påminnelsen fra Solstad kom nok overraskende. Men jubilanten slapp i hvert fall refs.