INSPIRASJON FRA VIRKELIGHETEN: Forfatter Erica James inspireres av virkelige hendelser. Hennes nyeste roman «Lyden av en lerke» bygger på hendelser fra et vennepars liv. Foto: Lars Eivind Bones.   
INSPIRASJON FRA VIRKELIGHETEN: Forfatter Erica James inspireres av virkelige hendelser. Hennes nyeste roman «Lyden av en lerke» bygger på hendelser fra et vennepars liv. Foto: Lars Eivind Bones.   Vis mer

Erica James «Lyden av en lerke»

Da stjerneforfatter Erica James var 16 år, forsto hun at hennes egen familie ikke var som alle andres

- Jeg hadde en oppvekst uten kjærlighet.

(Dagbladet): - Det var ingen kjærlighet i min familie. Min far var borte hele tiden og min mor var ulykkelig, forteller forfatter Erica James. Det smilende fjeset får et sårt drag.

Det er morgen på Hotel Continental, hvor James bor i forbindelse med slippet av sin ferskeste roman «Lyden av en lerke», som kom til butikker i Norge 17. mars.

I romanen følger vi Lizzie, en 32 år gammel kvinne, som må flytte fra London og tilbake til foreldrene etter å ha mistet jobben. I tillegg har hun gjort det slutt med kjæresten gjennom flere år og har et forhold til en gift mann. På landsbygda skal hun bli konfrontert med eget liv og fordommer når hun treffer 95 år gamle Mrs. Dallimore.

Vanskelig oppvekst
«Summer at the lake», på norsk «Alt i ett øyeblikk», var den første av James' romaner som ble gitt ut i Norge. Da den ble lansert i 2016 gikk den rett inn på den Norske bestselgerlista som nummer 1.

Dagbladets anmelder Cathrine Krøger mente romanen hadde alt som skulle til for at den skulle bli en sommerhit.

Familierelasjoner og hverdagsmenneskets utfordringer står sentralt i James' forfatterskap. James blir alvorlig når hun kommer inn på sin egen familiehistorie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun har tidligere vært åpen om oppveksten med en mor som kunne få raserianfall for den minste ting. I et lengre intervju med Daily Mail i 2008 forteller hun at moren aldri ga henne eller søsteren en klem eller viste andre tegn på kjærlighet.

Erica tilbrakte mye tid alene som liten. Hun leste bøker, ble uavhengig og kreativ. Det var som liten hun begynte å skrive små historier hvor hun skapte karakterer og skapte en slags familie rundt seg.

- Som barn tror du at ting er normalt. Det var ikke før jeg var 16 at jeg forsto at familielivet ikke skulle være sånn da jeg så hvordan min beste venninnes familierelasjoner var, forteller hun til Dagbladet.

I dag har James selv to voksne sønner.

- Nå prøver jeg å gjøre alt riktig. Da jeg måtte gjennom en skillsmisse var det vanskelig at den perfekte familieenheten ble ødelagt, forteller hun.

Sann historie

Det er ikke Erica James' egne erfaringer som nærer forfatterskapet. Romanen «Lyden av en lerke» bygger direkte på et vennepars erfaringer.

- Det er en sann historie. Datteren til et vennepar gjorde det slutt med en kjæreste gjennom mange år og flyttet hjem til foreldrene. Også hun hadde hatt et forhold til en gift mann. De sa «du må ikke skrive om dette Erica», så jeg måtte vente noen år, ler hun.

Innholdet i romanen er godkjent av venneparet og temaet i boka er, som ellers i James forfatterskap, gjenkjennbart for mange.

- Betydningen hele situasjonen hadde for foreldrene gjorde meg interessert. Det er litt sånn: nå kan vi kose oss uten barn, men så blir livet snudd opp ned, sier James.

I «Lyden av en lerke» er det først Lizzies far som merker irritasjonen over at datteren er tilbake i hus.

- Du vil virkelig slå henne. Hun er veldig irriterende og selvopptatt, sier James.

Et usannsynlig vennskap

Når Lizzies mor sørger for at Lizzie får et engasjement ved et pleiehjem og møter Mrs. Dallimore nøstes også historien til den eldre kvinnen opp.

- Hun er 95 år og vet at hun snart skal dø. Hun er vis og Lizzie skal oppdage at hun lærer fra den eldre.

Å ha empati og leve seg inn i karakterenes situasjon er viktig for James under arbeidsprosessen.

- Jeg kan ta med meg situasjoner hvor jeg har fått følelsesmessige reaksjoner videre inn i skrivingen. Kanskje ikke der og da, men plutselig dukker de opp igjen. Noen ganger skriver jeg dem ned også, sier hun.

- God til å skrive om døden

Er det situasjoner det er meningen hun skal skrive om, så kommer de opp igjen i Ericas bevissthet.

- Jeg har fått høre at jeg er god til å skrive om døden. I en av mine tidlige bøker skrev jeg om et barn som døde, forteller hun.

Det ble den ene gangen Erica ikke kunne leve seg fullt inn i det hun skrev.

- Jeg har to sønner. Jeg måtte holde en distanse til det jeg skrev. Jeg klarte ikke å gå inn i den følelsen.

Uten å røpe hva som skjer på de siste sidene i «Lyden av en lerke», tyder det på at avslutningen kan bli tårevåt for leserne.

- Jeg satt og gråt mens jeg skrev det siste kapitlet, ler James.