Da tv ble farlig

«Åpen Post» med Kjell Arnljot Wig og Per Øyvind Heradstveit forandret norsk offentlighet for alltid.

I november 1966 lanserte NRK debattprogrammet «Åpen post» med revolverjournalistene Kjell Arnljot Wig og Per Øyvind Heradstveit. Det forandret norsk offentlighet for alltid. De to programlederne konfronterte den politiske makten åpent og fryktløst. Fra å være en lydig sosialdemokratisk puddel som sjelden bjeffet eller knurret, ble fjernsynet omdannet til et rovdyr med skarpe tenner. Stotrende politikere og byråkrater lå igjen som lik på valplassen når radarparet Wig/Heradstveit hadde overfalt dem med skarpe spørsmål og kontant avvisning av snikksnakk.

Det kunne ikke vare evig, og i 1971 var begeret fullt. Avisene rant over av kritikk mot programmene, og politikerne hatet det. Kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt la ned veto mot at «Åpen post» skulle fortsette under Kjell Arnljot Wigs ledelse. Beslutningen var lite ærefull, men den kunne ikke stoppe spredningen av selve konseptet. Det moderne debattprogrammet, det som går rett på sak med en sterk programleder i førersetet, var født.

For dét burde Kjell Arnljot Wig ha fått en høy utmerkelse. I stedet ble han overøst med skjellsord. Det tok han tilsynelatende lett. Wig var en mann som knipset vekk kritikken som om den var et støvkorn på hans velsydde dress. Han hadde en stil som utfordret alle forestillinger om det norske. Wig var frankofil, han behersket hele ironiens giftregister, briljerte med enorm hukommelse og kunnskaper og var med sitt nasale og avslepne trøndersk i stand til å punktere den mest oppblåste byråkrat eller politiker. At Per Øyvind Heradstveit også var en journalist som skjøt fra hoften, forsterket programmets effekt.

Den originale «Åpen post», som ikke må forveksles med Harald Eias og Bård Tufte Johansens humorprogram med samme navn, er fremdeles en fryd å se på. Selv om formen og formatet er fremmed for de fleste i dag. Debattene kunne vare i opptil tre timer og både programledere og øvrige deltakere tok seg gjerne en røyk under sending. Temaene som ble valgt var spisset og kontroversielle, og myndighetene var innkalt for å svare på sterke anklager. Det var ikke uten grunn at Kjell Arnljot Wig innledet det aller første programmet med følgende løfte: «Jeg skal ikke komme med noen programerklæring for denne nye programposten, for her kan alt skje».