KOMMENTARER

Da Vesten mistet Russland

Det er ett år siden opprøret i Kiev begynte. Ukrainas tragedie ligger i landets innebygde motsetninger, men også i EUs unnlatelsessynder.

ETT ÅR ETTER:  Erna Solberg besøker Maidan i Kiev. Her la hun ned blomster for å minner de som døde under opptøyene i Kiev.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
ETT ÅR ETTER: Erna Solberg besøker Maidan i Kiev. Her la hun ned blomster for å minner de som døde under opptøyene i Kiev. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

UKRAINA og det revolusjonære året 2014 vil få en nådeløs dom av historien. Det vil framstå som året da det brøt ut en meningsløs krig 25 år etter at Berlinmuren falt, og det nye Europa egentlig var definert og formet. Det vil framstå som året da Europa mistet Russland på grunn av sløvhet, unnfallenhet, og en serie misforståelser. De historiske konsekvensene av dette vet vi ennå ikke. Historien kan være sløv med å presentere sine regninger.

I MORGEN er det ett år siden det historiske EU-toppmøtet i Vilnius i Litauen. Etter sju års forhandlinger skulle den ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj skrive under på samarbeidsavtalen med EU. Avtalen ville binde Ukraina, dette store, delte, nye, og rare landet, nærmere Europa. Det var i sannhet et historisk toppmøte. Men ble historisk av andre grunner enn det stats- og regjeringssjefene i EU var kommet til Vilnius for å feire. For Janukovitsj skrev ikke under.

NÅ VISSTE MAN hva som kom i Vilnius. Noen dager tidligere - 25. november - hadde de første demonstrantene kommet til Maidan-plassen i sentrum av Kiev for å demonstrere mot at Janukovitsj heller ville underskrive en avtale med Russland, enn med EU. Maidan-plassen skulle bli plassen der Ukrainas framtid skulle formes, og etter tre iskalde måneder med demonstrasjoner ble til slutt Janukovitsj jaget fra Kiev 25. februar 2014. Revolusjonen - eller kuppet - gjorde den russiske presidenten, Vladimir Putin, rasende. Han annekterte Krim i mars, og støttet prorussiske separatister i øst. Mer enn 4000 mennesker er drept, en handelskrig med stor skade for begge parter er innledet, og vi står overfor en mulig ny kald krig der et såret Russland er definert ut av det gode selskap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer