Da Vinci på nye eventyr

Hvilke skjulte hensikter hadde Leonardo da Vinci da han malte det enorme veggmaleriet «Nattverden»?

Og var kunstneren så religiøst suspekt at pavekirken hadde ham under oppsikt mens han arbeidet? Og burde denne romanen egentlig hett «Da Vinci-koden»?

Spansk bestselger Javier Sierra er en spansk historiker og forfatter som har spesialisert seg på å forske i og finne svar på store mysterier fra fortida. Romanen «Den hemmelige nattverden» ble en bestselger da den kom ut i Spania for to år siden, muligens med drahjelp fra hysteriet rundt «Da Vinci-koden». Sierras roman har minimalt slektskap med Dan Browns thriller, men det har ikke hindret det norske forlaget i å klistre en «vil ta pusten fra alle som er fascinert av Da Vinci-koden»-hyllest på omslaget. Villedende markedsføring, forsiktig sagt.

For «Den hemmelige nattverden» er en thriller på samme måte som «Rosens navn» var det, med andre ord ganske subtil og dempet i sin framferd. Men Javier Sierra er uansett ikke på høyde med Umberto Eco, og man bør nok være mer enn gjennomsnittlig interessert i italiensk renessanse og den katolske kirke for å ha det store utbyttet av «Den hemmelige nattverden».

Hemmelighetsfull Året er 1497, og Leonardo er i ferd med å avslutte arbeidet med å gjenskape Jesu siste måltid på en vegg i det da splitter nye klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano. Kunstneren gjorde det så hemmelighetsfullt som han kunne, til generell irritasjon. Men hvem vil vel ha folk vandrende inn og ut mens man holder på med et maleri av de dimensjoner som «Nattverden» har?

Hemmeligholdelsen gjør likevel at det går så mange rykter om Leonardos store verk at de også når Vatikanet, i form av brev fra en som kaller seg Sannsigeren. Fader Agostino Leyre, en betrodd inkvisitor, blir sendt nordover for å undersøke.

Mange gåter Agostino er også kodeekspert, og det kan komme godt med - både for å finne ut hvem Sannsigeren er og for å avsløre Leonardos muligens kjetterske hemmeligheter i «Nattverden».

Jeg er ikke overbevist om at «Den hemmelige nattverden» er en vellykket roman, til det er den litt for sammensatt. Javier Sierra leder oss inn i en verden full av intriger og motsetninger, hvor helten - fader Leyre - representerer en allmektig kirke som er i full fart mot splittelse. Tolkningen av «Nattverden» er det mest spennende med hele boka, men det er ikke på langt nær nok til å rettferdiggjøre at det pakkes inn i en ikke helt vanntett fortelling om religiøs strid, drap og mystiske (les: irrelevante) gåter.

LEONARDO: Gjenstand for nye mysterier.