Dadafonisk

Musikalsk «skrangleunivers» og «knirkepop» er to av sanger/komponist/tekstforfatter Kristin Asbjørnsens egne beskrivelser av Dadafons musikk.

Kall det hva som helst, fint låter det uansett der Dadafon på kaleidoskopisk vis snor sine sterke melodier gjennom det ene spennende lydlandskapet etter det andre.

Asbjørnsens stemme er i seg selv et unikt instrument, og kombinasjonen av ulike vokaluttrykk, elektriske gitarer, cello og diverse mer eller mindre eksotiske perkusjonsinstrumenter gjør «Visitor» til noe av det mest forfriskende i norsk popmusikk siden Wunderkammers debut og seinere Kaizer's Orchestra.

Deler av «Visitor» ble tidligere i år presentert på ep-en «Release Me». Kritikerjubelen den gangen skapte betydelig fallhøyde for «Visitor», men også i fullt albumformat flyr Dadafon høyt og med stort driv på en musikalsk finurlig sammensatt strøm der elementer fra ulike popsjangrer, jazz og etnisk musikk er mikset med dristighet og først og fremst innsikt. I den grad Dadafon venter på et «bredt» gjennombrudd, er det neppe overilt å antyde at det kommer nå.